Overfarten fra Hellas til Italia…

Vekkerklokka ringte 0700 og vi spratt opp…i dag skal det skje!! Båten ble ryddet for sjøtur, løse gjenstander sikret og alle skap skikkelig lukket. Vi tøffer ut fra plassen vår og tar opp ankeret. Gjett hva som sitter fast på ankeret? En kjetting…Noen har da lagt kjettingen sin over ankeret vårt!! Kjipt!

Vi heiste opp ankeret med kjettingen på og festet ett tau rundt kjettingen, så holdt vi det oppe, mens vi slapp ned vårt eget anker!! Voila-der var vi fri!!

Vi håper vi ikke ødela ankerfeste for noen av de andre båtene i havnen…man båten lå så tett med langt anker ute for å få feste, at det er lett å krølle det til for hverandre!!

Vi dro til kaia for å få fylt opp med diesel, det kan komme godt med på turen…

Ute av bukta blåste vinden godt, rundt 20 knop vind fra nord-vest. Det var bare å heise seilene og håpe vinden fortsatt å komme nok fra nord til at vi kan seile på det….Vi heiste storseilet med to rev og etter en lite stund forseilet også…det er enkelt å ta inn, men det trengte vi aldri.

Bølgene vokste noe lengre far land vi kom, og er de største vi har opplevd til nå. Jon antar 3-5 meter,  så det er nok ikke en overdrivelse…vi fikk også oppleve en monsterbølge på 7-8 meter- det føltes som vi fløy og barna syns det var kjempegøy!! Båten er stor og solid og det er godt å føle seg trygg ute på det store havet i litt bølger. Det var så bra at vi kunne seile, da tar båten bølgene myemye bedre…likevel satt vi der alle sammen litt småugne i rullinga fra bølgene som kom inn fra siden.

Vinden kom etter hvert såpass inn fra vest at vi ikke kunne seile nok opp mot den uten å miste fart og fortsatt holde kursen til Reggio de Calabria. Det ligger i Messinastredet mellom fastland og Secilia og er vårt mål, da det er her vi kan gjøre papirarbeid og registrer oss inn i Italia. Vi valgt å legge kursen litt ned på Secilia for å fortsatt kunne seile. Vindene er meldt til å endres og da kan vi endre kursen litt…

Vi seilte hele først dagen og det gikk unna, vi holdt ca 6-7,5 knop og lå dermed før planen!! Utpå ettermiddagen når vi kom godt vekk fra land løyet vinden, men vi fortsatte å seile så hardt opp mot vinden vi kunne. Div. Vaktskifter gikk av seg selv…det er generelt ikke så lett å sove i bølger og spesielt ikke i forpiggen, så vi la oss på sofaen den som ikke var på vakt. Ut på natten måtte vi ta ned seila, da vinden kom rett inn fra vest. Renate våknet av spetakkel, da hadde forseilet slått over for Jon og det var bare å hive seg med søvn i øynene i innrulling av genoaen. Dermed ble det noen timer på motor, før vinden kom seg igjen utpå formiddagen. Denne gangen kom den bakfra og vi kunne seile medvindseilas uten bølger…det var hærlig!! Vi fikk spilt mange runder med presidenten, før kidza så tre filmer og vi voksne fikk satt oss inn i Italias mange havner og alternative rutevalg!! Deretter ble det laget boller til kvelds…NAM!!

Solnedgang i det ionske hav

Soloppgang like før landkjenning i Italia

Vi skjønte at vi kunne klare å komme inn til havn på natten, tidligst i ett tiden. Men oppankring i mørke er ikke lett og bekymringen var stor for at havnen var full og at vi måtte ligge å drive utenfor havnen til morgenen å vente på plass. Derfor valgte vi å ta det rolig utpå havet, og timet havneankomst til morgenen. Natten oppover Messinastredet, mellom fastland Italia og Secilia var full av action (båter). Jon hørte plutselig noen stemmer og fikk sett seg (skikkelig) om og der var det en fiske bår rett fremfor….han fikk hevet seg på rattet og styrt unna de. Ikke gøy å kjøre på en liten fiske båt!! Men fort gjort om du ikke ser de, og de ikke flytter seg… Det ble da vaktskifte og resten av natten ble det speidet skikkelig etter andre båter, og det var mange av dem- Du ser de ikke alltid så godt før du nærmer deg, så det gjelder å være på vakt!! Plutselig så Renate ett grønt lys rett på siden av båten, der sto det en ribb og ventet til vi kjørte forbi…enten har de kjørt uten lys eller så kom de snikene inn fra siden…fantasien settes i gang-vi fant ut det måtte være narkotikasmuglere eller kystvakten!!

Da vi kjørt inn i den lille havn 08:00 om morgen, 47 timer etter vi dro fra Hellas sto det en kar klar til å vise oss plass i havnen og gav oss mooringslinenJ Deilig!!

Vi fikk oss frokost, før Jon gikk for å fikse papirene. Det viste seg at de ikke brydde seg noe med papirene her i Italia. Norge og EU-land var det samme og dermed trengte ikke vi noe spesiell inn eller utklarering. Costa Guardia forlangte kun at vi skulle være i stand til å vise papirer på båt og mannskap om vi ble spurt om det. Dette hadde det jo vært veldig greit å visst på forhånd, for da kunne vi jo tatt turen innom Secilia på veien…men guidebøkene våre var ikke klare på det punktet og nevte Reggio som innsjekkingshavn. Menmen sånn er det…det er jaffal hærlig å ikke være begrenset av noen få havner for utsjekk fra Italia!!