Italia 2: Stromboli og Pompeii

Stromboli har en levende vulkan, men den var nå blitt så aktiv at toppen var stengt for alle, også guidene!! Kjipt…

Det ble da rundtur i byen, pizza, is og lekeplass, før vi dro avgårde om kvelden i mørket for å se etiden avaen som rennersom rennenr ned fjellsiden vi av gårde om kvelden i mørket lle, også guidene!! Kjipt...for å se på utbruddet og lavaen som renner ned fjellsiden.

Rennende lava by night...

Rennende lava by day 

Utsikt fra byen: Her nede ligger Delphia sammen med mange andre båter.

  

Jonas voknet med tett nese, det var jo rart å bli forkjølet nå…men så kom vi til å se på båten og all det svarte askestøvet som hadde lagt seg på båten ila av natten. Det var ufattelig mye støv i lufta og vi fant ut det måtte være årsaken til etterhvert flere tette neser…. Det var godt å komme i havn å få vasket båten renJ

Før vi la ut på den 125 nautiske mil lange reisen til Salerno, måtte vi sjekke ut Strombolicello. En liten høy øy rett utenfor Strombolli med et fyrtårn på. Det var umulig å legge til med gummibåten, så Jon ble kjørende rundt øya i båten mens vi tok turen opp… Kult!!

Bratt ned her…"tøtt å ikke dette!"

Bratte trapper…"fus ned"

Litt kult!

Turen opp til Salerno begynte bra; seilevind fra siden-Jippi!! Men den dreide etter hvert (selvfølgelig) over til motvind, slik at vi måtte legge om kursen. 20 knops motvind med 3-4-5 -6 meter høye bølger fra siden (som heldigvis-akkurat ikke brøyt) er ikke gøy på motor….

Båten krenget godt med full seilføring i 20 knops vind…det ble såpass at jentane ble litt redde, de hylte til når ripa nesten kom nedi i et vindkast og vi tok dermed inn forseilet. Vi mista noen knop med fart, men vi er jo på familietur!!

Båten krenger godt...

Vakker solnedgang…og kartet må studeres titt og ofte…rett kurs detta da?? Havner i nærheten? Ankerplasser?? Hva med værmeldinga?? 

Vi hadde tenkt å seile hele dagen og natten for å komme frem på morgenen i Salerno. Det går bra med tog fra Salerno til Pompeii og dit har vi lyst å dra!! Her skulle det også være seilbutikk og seilmaker og hele pakken, så vi håpet å få kjøpt deler til doene. De trøbler litt og trenger nye tilbakeslagsventiler.

Men kursen ble da lagt om slik at båten klarte å seile og vi kom inn til fastland på natten i tre tiden, 50 nautiske mil syd for Salerno. Der fikk vi ankret opp i en bukt og sovet. Det er litt slitsomt å seile om natten, jaffal med mye bølger og mulighet for båter i nærheten (langs land). 0900 dro vi videre fast bestemt på å komme til Salerno. Vi reiste hele dagen og været var det samme,  men vi fikk vinden inn fra siden etter hvert og kunne dermed seile den siste biten. Det er bedre å seile enn å kjøre motor!!

1900 kjørte vi inn i havna i Salerno, den skulle være billig ihht guideboka og vi var bare redde for at det var fullt. Tenk om vi måtte dra videre…det var for mye vind til at anker ville vært behagelig og mørket nærmet seg. Gleden var stor når en havnearbeider-”ormeggiatori” som de kalles, vinket oss inn til en plass. Jon skulle prøve å rygge båten inn, men det var mye vind og litt vanskelig. Da fant ormeggiatorien ut at vi kunne legge båten lengre inne i havnen. Det er jo deilig, for der er det roligere sjø. Så vi kjørte etter han. Han ville da ha Jon til å rygge båten inn mellom to store motorbåter, men Jon så først ikke hvor han ville vi skulle være og kom dermed litt forsiktig og feil inn mellom radene. Vinden tok tak i bauen, Jon prøvde å rette båten opp med baugpropellene, men til ingen nytte i 20 knops vind…og båten drev med stor fart med siden inn mot alle disse motorbåtene som hadde ankeret klart til å spidde oss…..Da kom det PLUTSELIG tre ormeggiatori og overtok styringa. Bokstavelig talt. Den ene tok rattet, de andre to løp og dyttet i vår båt og de andre båtene, mens de snakket lynkjapt på italiensk. Vi sto der som to statister på vår engen båt, og takk og lov for det!! De reddet ossJ

Båten unngikk akkurat ankerne, Renate hjalp til å dytte men det var tungt!!! Og de fikk den inn med fronten i ”båsen”, men den skulle ikke ligge der, neida. Ormeggiatorien rygget Delphia ut derfra og rundt inn i neste rekke og inn på en god plass. De flyttet på andre båter,  knuttet oss opp på mooringstauene og styrte på…det var elektrisitet og potable (drikkbart) vann, men de visste ikke hvor mye det kostet….Båten lå veldig bra; rolig og stille der de to nettene vi var der:-) Prisen var dessverre stiv: 114 euro for en natt og 200 euro for to, dermed var det ny rekord for ossL Det er kjipt å bruke så mye penger på å ligge i en havn. Vi må nok bli bedre til å ringe å sjekke pris på forhånd, problemet er bare det at de er så dårlige i engelsk at det er vanskelig å kommunisere.

Vel fremme i Salermo jobbet vi fælt med å finne matbutikk. Tilslutt fant vi den som ble fremhevet og den var liten….i båtbutikken hadde de ikke mye. Jon måtte vente lenge på at han som kunne engelsk skulle komme å ekspedere han. Da han endelig kom viste det seg at vokabularet begrenset seg til ett par-tre-fire ord…så det var ikke så myer hjelp i den karen. De hadde ikke do-delene de heller, dessverre. Vårt neste håp er Roma.

POMPEII

Vi dro med tog og det var stas!!

Ikke ofte vi kjører tog i utlandet!! Men ikke tro at de satt så fint hele veien…. 

Vi var alle veldig spente på hvordan denne byen var. Og vi ble overrasket over hvor fint de har hatt det. Gulvene hadde fantastisk mosaikk, veggene malerier, farger og mønstre. De offentlige badene var jo fantastiske med marmor og utskjæring i sten med avansert oppvarming, stadion hvor gladiatorkampene utspilte seg var stor og teatrene og ja i det hele tatt…en stor opplevelse!!!! Tenk at det fortsatt er 22 av 66 dekar som ikke er utgravd.

Store og solide vegger i stadion.

Sara er servitrise i en fordums cafe…

Bilde av elefant på veggen…-kult!! 

Gatene….Tenk på hvordan det må ha vært å leve her!!

Fine takdekorasjoner også…

Et 2000 år gammelt marmorbadekar.

Sara og Hanna foran varmtvannsbadekaret. 

Teateret var stort og fint!

Doer hadde de også på teateret i gamledager.

På vei tilbake til båten ble det shopping og tre par joggesko ble handlet i Adiddas butikken, dessverre brukte vi så mye tid her (og andre butikker) at matbutikken var stengt når vi kom frem til den…(vi antok at den stengt 21:00 som alle de andre butikkene, men nei…den stengte 20:15 av en eller annen grunn…)og vi som hadde trengt å bunkre opp….Jaja, det pleier jo å være matbutikker overalt, så vi overlever nok!!

Båten og klær ble vasket før vi dro fra Salermo til Amalfi. Vel fremme var det om å gjøre å finne en ankerplass, vi var fast bestemt på å få en natt uten de store overnattingskostnadene…vi fikk lagt oss til på anker sammen med masse båter før vi dro inn til Amalfi. Det var en vakker by med hus som kloret seg fast i landskapet og en liten by inni en liten dal. Det var MYE turister her, så vi var ikke alene om å sjekke ut Amalfi. Da det var søndag var matbutikkene stengt, men vi fikk tak i litt fersk frukt og grønnsaker på en sjappe der.

Renate og Hanna i kø...

Kirka var stor og fin, med en lang trapp...

Det er bratt langs fjellsidene her..

Amalfi

Da vi kom tilbake til båten lå vi alene og det er forståelig for det rullet godt i dønningene, men vi skulle jo bare sove og ble kjapt bysset i søvn!!

Neste dag sto Capri for tur. Her skulle det være dyrt å overnatte, sånn 150 euro pr natt. Det var vi ikke interessert i, så vi satte oss fore å finne en ankerplass!!

Skole og avslapning underveis…

Fint klasserom??

Vi dro til de fine små penisulaene  sør for Capri. Her var det fullt opp av svære yatch, så vi dro videre…

Capri.

Den blå lagunen hadde kø opp til parkeringsplassen og 20 båten ventet på tur, så vi dro videre….

Vi ankeret opp uten for havnen i voldsomme bølger fra alle dagbåtene som går mellom fastland og Capri, dro inn i gummibåten og ble regelrett nektet å legge til av havnefolka, så vi dro tilbake til Delphia også bar det videre….

Det var vår Capri opplevelse; Vakkert, men for fullt av folk! Og ikke spesielt gjestmildt!

Lettere oppgitt dro vi de 18 nautiske milene til neste øy og satset på å finne en overnattingsplass her. Ved å studerer kartet nøye, så viste det ene kartet at hele øyen ligger i naturreservat og at kun italienere har lov til å ankre opp mellom 1. Juni og 31 august. Hæk!! Vel, på kartplotterkartet står det ingenting om det og vi var lei…så her ligger vi nå og satser på å ikke bli oppsøkt av kystvakten.

Vakker plass!!

Jon lager mat på grillen. Spagetti med kjøttdeig…

Når middagslagingen stred frem, ble vi tomme for gass til propankomfyren vår!! Kjipern…og vi som nå trodde det var evighetsbokser med gass vi hadde med oss…de har holdt helt fra vi overtok båten!!! Så egentlig er det fullt forståelig at de er tomme, bare litt dumt at vi ikke har fylt de opp…Jaja, Jon får det til og steker kjøttdeig på grillenJ

Det ble deilig middag!!