Tyskland

Det var vakkert på Vlielland.
Men litt for kaldt til å nyte de lange hvite strendene.

Vi kom til Tyskland og Kielkanalen etter en lang seiltur fra Vlieland. Det er et godt strekk på ca 140 nm langs nord-Holland uten beskyttelse for nordsjøen, og uten noen særlige havner å gå inni om været blir for ille...Vi regnet på strøm og vind og avstand og tidevann, for man må ha med seg strømmen opp innløpet til Elbe for å klare å komme inn til Kiel-kanalen.... Vi startet tidlig om morgene for å få det meste ut av strømmen. Det ble en fin dag og en lang natt med lite vind, mens vi ventet på det meldte været som skulle blåse opp til 25 knop. Det kom tilslutt når vi skulle runde innløpet til Elbe. Vi hadde da strømmen med oss og 25 knops vind inn bakfra, så vi fløy av gårde i 10-12 knop. Det var masse svære tankskip som vi måtte dele leia med og vi seilte fra kystvakta som bare gikk i 9 knop…hehe!!
Det var gøy:-) Vi unnagjorde 170 nm på et døgn:-)

Vel fremme med kanalen på morgenkvisten var det heldigvis andre seilbåter som også ventet på å komme inn i slusene opp til Kiel-kanalen. Da kan man jo gjøre litt som de andre båtene gjør….For disse lyssignalene var ikke akkurat intuitive. Vi prøvde med den tysken vi kan og fant ut at grønt lys var forbeholdt de store båtene som skulle inn med losbåt, mens vi sportsbåter skulle kjøre inn på gult blinkene lys. Vinden var fortsatt sterk, rundt 20 knop og vi skulle inn å legge til i slusen. Det alltid like spennende, hvordan ser det ut der inne? Hvor skal fenderne være? og på hvilken side?? Vi var siste båten inn i slusa. Forran oss hadde vi sett de andre seilbåtene bli kastet rundt i det de kjørte inn i slusa. Det hele så ganske kaotisk ut. Vi kom susende inn ette de andre og båten gjorde et sleng med rumpa inn i brygga….uff da…Det var tankbåten som allerede sto i slusa som sto med propellene på og laget sterk sidestrøm i inngangen på slusen-det burde vært ulovlig!!! Det ble en kaotisk tillegging i slusen. Vi forsøkte å legge oss inntil tankskipet, men det fikk vi ikke lov til:-( Vi forsøkte da å komme oss over på andre siden, men hadde altfor mye fart og motoren var visst slått av fant vi ut etter at fortøyningene til tankskipet var kastet. Vi måtte hoiste til de andre at vi drev, da vi var på full fart inn i båtene deres….Det var ubehagelig mye action!!! Vi fikk heldigvis motoren i revers og hevet tau til de andre seilerne på brygga og snart lå Delphia fint plassert inntil trebryggen. Phu!! Vi klarte det denne gangen også uten en skramme på noen båter:-) Vi er svært takknemlige for seilere som kommer å tar imot tauene våre!

Kielkanalen er en kunstig laget 60 nm lang kanal som går mellom nordsjøen og den baltiske sjøen. Den er smal og svingete og du møter stadig vekk et stort fartøy, så det nytter ikke å la autopiloten gjøre jobben helt alene her…Det var mye forskjellig å se!!

Den hersens tankeren som lagte strøm i inngangen...

De frister ikke så veldig å legge til disse trebryggene….

Kiel-kanalen!

Skolearbeid må gjøres når vannet ligger speilblankt!

Lys underveis….
Vi fant ut at vi kunne alltid kjøre,
bortsett fra når det var 3 blinkende lys…
 Det opplevde vi ikke.

Vindmøllefundament på vei...

Idyllisk med masse svaner!

Mennesker som blir fraktet over elven under en jernbanebro.

En superjatch...

Denne seilbåten holdt vi følge med hele veien….

Her er vi i slusen på vei ut.
 Denne gangen gikk det eksemplarisk, nå visste vi hva vi hadde i vente.
Vi fikk betalt, og hadde forbredt oss ved å ta med cash.
Tenk det,-de tar ikke visa her!!

Endelig ute på sjøen igjen.

Etter 1, 5 døgn underveis fant vi ut at vi bare fortsatte. Det var meldt fint seilvær inn i natten, i motsetning til neste dag og nattseiling er lettere når første natten er unnagjordt…..
Vi seiler til Danmark og de 100 nm opp til Samsø:-)

Nederland!

Vi dro ut fra Dover i blikkstille vann. Vinden blåste 15-20 knop inn fra syd og strømmen var med oss, så det var drømmeforhold. Vi var heldige:-) Det ble en kjapp seilas over. Vi følte ikke det var så mye fart, men det viste seg at vi fløy over i 10 knop!! Dette gikk så bra at vi fant ut det lureste var å bare fortsette…Vi så at hvis vi seilte hele natten ville vi komme frem til Amsterdam utpå formidagen. Det hørtes jo hærlig ut å ta en seilepause der!!

Seiling langs Belgias kyst.

De hvite klippene i Dover. 

Vindmøllepark  i havet utenfor Nederland ble passert sent på kvelden.

Vi seilte på og var ikke alene utpå sjøen. Her var det nok av aktivitet med store tankbåter, båtsoner, øyer, vindmøller etc. Så det var ingen problem å holde seg våken på nattevakt.

På veien opp til Amsterdam måtte vi gjennom en sluse. Dette er jo spennende for oss som aldri har kjørt båt i sluse før…Det gikk heldigvis veldig greit. Vi kjøre inn, kalte de opp på VHF og ble fortalt den snart skulle åpne.

Vi var helt alene i slusen.

Renate holder båten inntil kanten, mens vannet flyller opp slusen.

Kanalen inn til Amsterdam var idyllisk. Nydelige trær, blomster, mennesker som fisket samt husbåter, cruiceskip og industri. Vi ringte opp til Cruxhaven, en marina rett overfor sentralbanestasjonen som lå veldig sentralt og der snakket de ikke engelsk!! Er det mulig? Jon klarte å gjøre seg forstått på tysk og fikk bekreftet at det var plass til oss. Men når vi nærmert oss marinaen skjønte vi nesten ikke hvordan vi skulle komme oss inn….her var det en liten molo og sannelig på baksiden kunne vi vel klare å lirke oss inn….vi ringte igjen og joda det var bare å komme inn! Vi kjørte inn og her var det trangt…hvor ville de vi skulle legge båten?? Havnemesteren sto med fløyte og tutet i vei og viftet med armene, men det var ikke mulig å skjønne noe utav de viftingen. Vår båt var jo diger i marinaen, likevel sa han at vi skulle legge oss longside med en gang vi kom inn. Vi gjorde som havnemesteren forslo og lå ganske så midt i innkjørselen for alle de andre båtene. Etter hvert forsto vi at her i nederland så fyller de bare på med båter til det ikke er vann igjen…og havnemesterene her var visst frivillige som byttet på oppgaven. Vi hadde da seilt nesten 200 mil fra England og var kommet et godt stykke oppover langs den værutsatte kysten.

Et svært cruseskip passerte oss i kanalen.

Vel i havn var vi spent på Nederland og Amsterdam. Vi tok turen over kanalen med gratis ferje og kom frem midt i byenJ Her er det tilrettelagt for sykler!! Sykkelfeltene var bredere enn fotgjengerfeltene, de hadde egne lyskryss og de syklet fort! Så her måtte vi lære oss å holde oss unna sykkelfeltet og passe opp for syklister… Det var enklere når vi leide sykler her selv!! Det var kjempegøy:-) 

Hærlig med vaffel og is, krem og jordbær:-)

Amsterdam er en nydelig by. Mye vakre bygninger, koselige kanaler, markeder, fine parker, lekeplasser, museum, koselige cafeer og fine butikker. Her var det mye å velge mellom…og vi prøvde å få prøvd ut det meste. Det var jo tilfeldigvis pinse og nydelige vær når vi var her, så byen var stufull av folk og det tok sin tid å komme seg rundt i byen….Syklene økte tempoet veldig!!

Typisk bilde…ingen  følger med;-)

Rebekka på en bro over en av Amsterdams mange kanaler

En fin kirke...

Pizza langs kanalbredden...

Sykkeltur!!!

En Gondol i Amsterdam. Stilig dame som kjørte...

Lunsj i Vondelpark:-)

Det var mye folk i parken!!

Gutta på tur!!

Jentene koser seg foran i sykkelvogna:-)

Is foran Rijksmuseum.

En stor modell av den største krigsbåten til nederlenderne på 18oo tallet.

Kjøkkenredskaper som ble laget til dukkehus.
De var virkelig miniatyrutgaver i helt proposjonale størrelser og material.

Dukkehus som voksne rike damer fikk laget.
De kunne være verd 5 millioner i dagens penger.

Uerstattelige Nachtwacth av Rembrandt.

Nydelig museumshage utenfor.

Gøy lekeplass!

Vi måtte også planlegge turen videre, sjekke vær og velge trase. Været var bedre en meldt og vi kunne gå begge veier. Det skal bli vind fremover, men forhåpentligvis ikke mer enn at det er trygt og komfortabelt. Nå vi nå laster ned værvarsel, ser vi litt på det som ligger foran oss og vi har vi begynt å følge med på skagerak!! Det er jammen ikke langt hjem nå:-)  Vi lurte fælt på trasevalg; skulle vi dra ut til sjøen igjen med en gang eller prøve oss på kanalene. Det så veldig grunt ut og vi er jo dype og vi var usikre på om vi turde det. Ikke har vi guidebok over kanalene heller….Men det er jo alltid gøy å prøve noe nytt og det så ut som en hærlig avveksling å seile på oppdemmet dam uten bølger og tidevann og strøm, med sluser og det hele. Vi var heldige og møtte på noen nederlandske seilere med like dyp båt som oss i havnen. De anbefalte oss på det varmeste å ta innlandsveien og få sett litt av nederland på veien nordover. Det var trygt hele veien for oss, de anbefalte oss havner og byen og vi bet på. Så vi seilte over grunt vann… Når ekkoloddet viste 3 meter har skipperen etter mange måneder i karibien hjertet i halsen, men det gikk veldig greit!! Men det var virklig ikke bare oss utpå fjorden. Det var kjappkjøring til slusen og den ble stappfull. Etter en enkel telling av seilbåter vi kunne se rundt oss utpå fjorden kom vi til 75 stykker!! Det må være ny rekord!!
Like før vi dro fra Amsterdam fikk vi besøk av Åse. Det er kjempekoslig med besøk og kidza storkoser seg med Tante Åse:-)

Fru Svendsen kjører båten ut av slusen.

Åse, Sara, rebekka og Hanna foran på båten.
Slusen er stappfull!!

Vi stoppet i Eikhuize, en gammel nydelig by:-)

Sara og Hanna og Tante Åse i byen med skjeve hus:-)

Byens kirke fra 1500 tallet...

Så i morgen tidlig bærer det ut av innsjøen og opp langs Nederlands kyst til Tyskland og Kielkanalen:-)

England

Den engelske kanal viste seg fra sin beste side!!

Fredag 14.mai er dagen Delphia kommer til Southampton. Vi setter oss i bilen, spente og vi gleder oss så til å treffe Delphia igjen.

Her ser vi Quamatic som Delphia er på…men hvordan kommer vi oss dit?? Vi kjørte etter gps, men den var ikke korrekt så spurte vi den ene og den andre og den tredje…og alle gav forskjellige forklaringer. Det var ingen som visste veien ut til båten…Det er jo ikke så lett å kjøre gjennom en haug med skrap!!! Delphia skulle snart lastes og vi ville jo gjerne være der….

Tilslutt kjørte vi gjennom arbeidslag og under kraner og YES her er vi på rette veien og fant frem til vår kjære Delphia!!

Her ligger hun ren og pen:-)
Jon fikser og fakser og snart er båten klar for å sjøsetting...

Stroppene plasseres og hun kan heises opp….

Der er hun i lufta...

Jon og Jonas kommer seg oppi båten og blir senket ned på vannet,
deretter kjører de til marinaen.

Så deilig det var å komme tilbake til båten. Gode gamle Delphia!! Kidza springer glade rundt og finner frem gamle leker og plasserer det nyinnkjøpte stasjet! Det blir travle dager. Båten må rigges for seiling, mat må handles, tøy vaskes, blogg skrives og guidebok kjøpes. Vi må sette oss inn i seilemulighetene og det nye området vi skal seile i. Vi bestemmer oss for å ta europaveien hjem med den engelske kanal, Nederland, Kielkanalen også i le bak Danmark hjem, men her er det mange nye utfordringer for oss å seile i. Tidevannsforskjellene er på opp til 7-8 meter og strømmen kommer opp i 4 knop! Området er svært trafikert, dermed er det seperasjonssoner, overvåking, regler og rutiner. Det gjelder dermed å vite hva man gjør…guideboken er  tykk som en bibel, så her er det bare å lese. Oiii, vi kommer til å krysse over til Frankrike…Det er jammen en god bit  med seiling igjen! Oiii, vi har altfor dyp båt til veldig mange av marinaene her…Oiii!! Det blir noen aha opplevelser mens vi leser, men det er bedre at de kommer nå enn mens vi er utpå sjøen. Ganske kjipt å våkne opp på skjeiva fordi båten ikke har vann under seg…og det skjer faktisk båter her.

Så nå er vi kommet til andre farvann, med nye utfordringer og vi har mye nytt å lære!!

Hanna får enda en bursdagskake,
denne gangen en skikkelig hjemmelaget med lys!!!!!!!

Hanna fikk flere pakker!! JUHU!!

Slik ser det ut når båten må brukes som tørkestativ...

Det er 17 mai og kidza fikk penger og handlet is!!
De handlet så mye at vi måtte dele med noen andre nordmenn her i havnen for fryseren ble full:-)

HIPP HIPP HURRA for 17.mai!!!

På veg ut fra Southampton - Mye båter utpå her….

….og de kom nærme også!
Her seilte vi mellom to slike regatta båter. 

Endelig kunne vi ha taco i båten igjen!

Første frokost inni båten-ever!

Vi ser på værvarselet at det er ujevnt vær de neste dagene, med greit seilevær 17 mai og verre dagene etterpå. Vi vil jo hjemover så vi bestemmer oss for bare å komme igjang.  Vi får tips om å dra fra Southampton på høyvann og kommer oss utpå på selvesete 17. mai…det gikk unna og GURI hvor mange båter det er utpå her…Men når vi nærmer oss Isle of Writght ser vi at vi får motstrøm og havnene er jo da altfor grunne for oss utenom Portmouth så vi reiser inn der. Nå er planen å gå helt til Dover i et strekk, og om det blir for tøft så går vi inn til Brighton. Der var det dypt nok for Delpha å komme inn, bortsett fra tre timer før og etter høyvann….

Været økte på og det ulte i mastene i havna. Vi som bare hadde spist et måltid inni båten frem til nå, har begynt å benytte spisebordet nede mye merJ Det var ganske koselig nede i båten med sterinlys, tepper og te. Vi har ikke hatt noe varmeapperat i båten og har ikke sett noe behov for det, før nå. Vifteovn ble innkjøpt og varmen økte i båten. Vi spurte seilerne i marinaen mer ut om tidevann, vær og vind i omerådet. De var meldt opptil 35 knops vind og vi fikk bekreftet at det kunne godt være 10 knop mer enn værmeldingen. De mente vi ikke ville seile til Dover i dette været, vi ville fly!! Vi tenkte da på komforen i båten og kjente oss ikke klar for å fly med Delphia enda, så vi valgte å bli i havnen. Det er mest komfortabelt å seile i 15-20 knop og det skulle det bli om et par dager, så  vi venter på godværet. Portmoth var en flott plass å ligge ”værfast” i, det var i grunnen deilig med 2 dager i en havn uten å reise noe sted. Portmouth hadde noen fantastiske museum, dermed gikk dagene unna altfor fortJ

Den kongelige marinene er lokalisert i Portmouth og de har laget mange fine museum om militæret, historien og utviklingen til båtene og spesielt marinen. Det var veldig fine utstillinger og artig å se hvordan de fremstillte historien og hvor stolte de var av militæret. De hadde et egent aktivitetssenter hvor det var tilrettelagt for barn slik at de kunne prøve seg på hvordan det er i militæret. De begynner tidlig å forsøke å kapre nye soldater.

HMS Warrior

Vi begynte  runden vår på den største stålpansrede damp og seilbåten som er laget. Den var da det største, kjappeste og sterkeste fartøyet på jorda. Det ble bygget i Portmouth i 1860 og ble utkonkurrert og kassert bare 20 år etterpå.

Her sitter Rebekka hvor et lag på 18 mann spiste og sov(!).
Ja, de hang nemlig opp hengekøyer over kanoner og bord og sov der.

Jon prøver seg som sjømann på 1860-tallet...Tror ikke han vil bytte;-)

Det som var så fint på dette museumet var at vi fikk lov å gå å se overalt
og vi fikk prøve oss og ta på tingene…

Dette var kapteinens kahytt. Ganske fint!!
De er gode på å ha frivillige guider som står å forteller
og svarer på spørsmål plassert rundt i utstillingene.
Superbra!!

En av de mange kanonene ombord.
Båten fyldte sin avskrekkerrolle bra og
ingen turde ta opp kampen med Britene og skipet kom derfor aldri i kamp.

Her ble det fraktet og dyttet inn kull for å få varme og fart i dene seil og dampkrigsbåten.
Det kunne bli opptil 50 grader her nede og de som jobbet her fikk 25% ekstra i lønn.

Rebekka på aktivitetssenteret. Her på en rullende klatrevegg! Kjempegøy:-)

Hanna fikk prøve hinderløype!

Sara og Renate skyter med skikkelige våpen!!

Klatretårn!

De hadde masse aktiviteter hvor deu lærte mens du gjorde noe….superfint:-)

Ubåt-museum. Denne fikk vi gå inni:-)

Spiseplass inni båten.

Maskinrommet.

Sara sjekket ut periskopet. Gøy å få ta på ting:-)

HMS Victory.
Dette er båten Nelson seilte med i slaget på Trafalgar.
Båten ble bygget på 1760 tallet og er resturert tilbake til slik den så ut ved slaget på Trafalgar i 1805.

Dørene var ikke større enn de måtte være…

Nelson hadde fin seng, sant?

Masse kanoner i dette krigsskipet...

Bunnen av skipet var full av ballast. den besto av grus og forsyninger av mat og drikke for 6 måneder.

Så tilslutt så vi Mary Rose. Kong Henry 7 sitt skip som ble laget i Portmouth på 1500 tallet og som sank rett utfor bi under kamp. Halvparten av skipet hadde sunket ned i gjørmen. Der hadde det blitt bevart utrolig godt helt frem til for få år side. Da igangsatte de et stort arkeologisk prosjekt og tok opp alle tingene inni båten og tilslutt båten selv. De har preservert henne og viser henne slik at allmenheden kan få se det som er igjen av Mary Rose. Det var et knall flott bygg hvor de virkelig hadde gjordt historien tilgjengelig for oss! Det var masse utstillinger av alle tingene de fant på havbunnen og vi lærte mye om sjølivet på den tiden av dette vraket.

Her ser vi restene av skipet med tørkerør i.
De skal tas vekk om 2 år, for da skal vraket ha tørket helt ut.

Kanoner langs skutesiden slik de sto i Mary rose.

Onsdag satte vi avgårde 04.30 for å få mest mulig ut av tidevannet og kunne seile med strøms så mye som mulig. Om vi klarte å holde 7 knops fart ville vi rekke de gode 100 nautiske milene før vi fikk motstrøm i sekstiden på kvelden….Vi foretrekker jo å ha strømmen med ossJ

Soloppgang i Solent.

Slik er det soling foregår ombord i England.
Bikinien er pakket vekk for å si det sånn….

Fine hvite klipper bak Jon på Englands sørøst kyst.

På en lang seilas er det alltid digg med en film eller to og godis.
Jaffal når det er så lenge siden som nå…..

Bloggmekking ombord….

Vi fikk rolig vær med varierende vind, fra ingen vind til 20 knop. Vi spedde på med motor når vinden ikke var tilstrekkelig og klarte det akkurat!!! DIGG!! Det var ikke like gøy at marinaen henviste oss til ankerplass i flere timer for å vente på høyvann…vi hadde jo ringt å bestilt plass på dypvannsbrygga! IRR!!! Menmen…havnepatruljen kom å viste hvor vi skulle legge ankeret og der ble vi til langt utpå kvelden…gjesp!! Vi ringte de opp ti som avtalt, men da måtte vi vente til ellve…så da ble vi der like godt hele natten. Det var veldig rolig vær, med vindstille og zero bølger. Det er bare det at tidevannsforskjellen er på 7 meter, så det ble faktisk endel vugging i båten likevell….Når vannet stiger med mer en en meter i timen så merkes det! Så søvnen ble det så som så med…Vi satser på en knakende god havn i Nederland. Vimå prøve å finne en vi kan gå inn i med vår dype båt!! Nå må vi prøve å finne ut hvordan vi skal krysse kanalen ifht seperasjonsonene og når vi skal gå ut ifht tidevann og strøm. Her er det gode 4 knop i strøm så den må vi ha med oss så lenge som mulig;-)

Så nå blir det good by til England og hello til Nederland!! Vi setter over stredet i dag og forsøker å komme så langt som mulig…været skal øke til helgen igjen, så da blir det nok venting på været og utforsking av Nederland!