Vi har det hærlig på tur! |
Først vil vi si TUSEN TAKK til alle som sendte tekstmelding
til satellitt-telefonen. Det var supergøy å høre fra dere og hvordan det lå an
med oss og videre anvisninger for kurs:-) Ekstra gøy var det fordi vi denne gangen også hadde krøll med pc-en og ikke
klarte å laste ned hverken mail eller værvarsel. Så meldingene ble livstegn fra
omverden for oss….Bare husk at vi kun kan lese 160 tegn, så send heller flere
meldinger slik at vi kan lese alt og finne ut hvem meldinger er fra…!!
Vi håper på masse meldinger på neste etappe som går den 19. Nov fra Kapp Verde til St. Lucia.
Vi håper på masse meldinger på neste etappe som går den 19. Nov fra Kapp Verde til St. Lucia.
Satellitt-telefonen funket til alt en liten stund i Las
Palmas, men krøllet seg så til igjen…at det skal være så vanskelig….Den funker
til å ringe og lese meldinger, så Hans var innført i værsider slik at han kunne
assistere i nødstilfelle, men det trengtes ikke. Dette var jo virkelig en
smøretappe…
Men vi starter fra begynnelsen…
Det var en rar stemning på pongtong S-17 søndags morgen. Mange
gjør seg klar til å dra, noen rolig mens andre er men febrilske. Det var
avskjedsstemning, da spesielt med de båtene som skal dra om to uker til med den
vanlige ARC-en. Kontaktinfo ble delt og vi gjorde avtaler for Karibien. Vi må
møtes igjen..:-)
Vi hadde en rolig morgen med god frokost og lang dusj…-det
kan være lenge til neste gang!! Rett før start kom Ed til oss. Han er en iguan
som er vant med å reise over Atlanterhavet. Han har vært med familiebåter frem
og tilbake i mange tiår-lenge før ARC startet. I år er det første år Ed skal
være med på ARC+ og vi er den heldige familiebåten ( med den beste historien om
hvordan han mistet halen) som får ha han om bordJ
Vi overtar Ed |
Mannskapet på delphia. |
Fineste matroser:-) |
Folk langs på moloen og venner ute i jolla for å si adgjø! |
Gøy med en sjø full av båter! |
Det var en ny opplevelse å bli klappet og hoiet ut fra
marinaen. HEIA NORGE fikk vi også ropt etter oss. Oisann…dette er jo en liten
konkurranse jo!! Jommen skal vi være med på rally. Vi har ingen
intensjoner(eller evner eller utstyr) til å vinne dette rallyet, men må si det
var gøy med stemning. 52 ARC+ båten ute på fjorden samtidig sammen med mange
andre tilskuerbåter.
Vi startet rolig ut fra Las Palmas. Alle båtene ble bedt om
å beskytte ankeret som henger foran på båten, da det kunne bli trangt og
dramatisk over startstreken….det gidder ikke vi!! Å seile om kapp over
startstreken sammen med mange gale racingbåter, neitakk!!
Vi seilte over 15 minutt etter at rallyet var i gang og var
dermed nest siste båt ut. Våre norske venner Trond og Karoline på Take off kom tøffende
ut etter oss. De har hatt et fantastisk race med å få båten klar til avreise,
da de kjøpte den bare 2-3 uker før starten på ARC+. Godt jobbet, Trond og
Karoline!! Vi regner med at dere slår oss, husk på at dere har en kjappere båt
og mer sjødyktig mannskap, Trond ;)
Det var faktisk gøy å være utpå med venner og mange kjente
båter. AIS-en var til stor glede!!! Vi beklager at vi kan se deres fart og ikke
dere vår; hehe!! Alvorlig talt, så viste det seg ut over i rallyet at det hadde
vært gøy med sender funksjonen på AIS-en også…menmen ….man kan jo ikke tenke på alt!!
Det var meldt en frisk start med rundt 20 knop og dette
ville øke til rundt 30 ved akslerasjonssonen ved flyplassen. Vi ble bedt om å
ikke ta lett på den, da det pleide være et par båter hvert år som ødela seil
der…Så vi tok det rolig ut fra start med et rev i seilet. Det var vi glade for.
Vinden økte fort og lå mellom 20 og 30 knop, med gode dønninger. Vi seilte
godt, lå gjevnt på 9 knop og alle var superhappy.
Heldigvis var vi alle i strålende form, dette er uvant for
oss som er blitt vant med sjøsyka. Vi prøvde alle en ny type sjøsykemedisin - Stugerón,
som vi var anbefalt og ingen var dårlige!!! Vi var derimot sultne….nista som
ble smurt på morgenen var altfor liten og mer mat ble smurt. Det en utfordring
i store skvulpebølger. Utfordringen ble komplett da matrosene krevde varm mat:
nudler til middag. Renate gikk ned for å lage og brukte den nye steamkokeren hvor
lokket festes fast. Det er en fordel at vann og lokk holdes på plass i sjø…men
akkurat i det nudlene skulle legges opp i gryta, kommer det en stor bevegelse
(skyldes en ekstra stor bølge) og halvparten av vannet havner bak komfyren, inni vinduskarmen og
oppetter vinduet. KJEMPEGØY!! Det kan rett og slett være farlig å lage mat på
sjøen. Heldigvis fikk ingen fikk noe varmt vann på seg, vannet rant rette veien….inni
vinduet!!
Delphia gjorde nye rekorder og ble observert seilende i
10-11 og 12 knop. Ny rekord er 12,6 i en surf!! ACTION!! Vinden økte til 30
tallet og seilet revet til 2 rev. Vinden ble utpå kvelden voldsom og kom oppi
40 knop. Jon måtte etter hvert håndstyre båten, da det ble for mye for Frank,
autopiloten vår. På toppen av bølgene kom roret ut av vannet og det ble umulig
å styre båten i et par sekunder…det kjente vi godt alle sammen og det var svært
ubehagelig!! Vi var da alle enige om at det var nok fart og vær, og håpte på
roligere vær. Det blir fort slitsomt i lengden….Vi kjenner nok ekstra på
slitasjen med hardt vær da vi er kun er to voksne til å håndtere båt, sove og
ta oss av 4 barn. Da vi voksne må bytte på vaktene går det i båthåndtering (og
barn) og soving i hardt vær. Utmattelse er svært farlig, så vi er nøye med å
passe på å få nok hvile.
Roligere vær fikk vi heldigvis rimelig kjapt og plutselig var
vi i ”vindstilla” som vi måtte passe oss for i le av øya?? Vi hadde 6-12 knops
vind- og kan ikke nekte for at det var ufattelig deilig…selv om vi måtte bruke
jerngenoaen(motoren) litt….Utrolig hvor fort sjøen kan endre seg!!
Nydelige syn underveis…koselig med andre seilbåter utpå sjøen!!
1 døgn gjorde vi 155 nautiske mil i luftlinje. Det ble litt
sikk-sakk seiling de neste døgnene. Vi seiler med begge seilene til en side og
kan da ikke ha vinden inn fra mer enn ca 130
grader, bakfra i hvert fall når det er mye bølger. Seilene slår så himla
da…Vindene blåste rett mot Cape Verde og vi prøvde å manøvrere best mulig på
den vinden vi hadde.
2 døgn gjorde vi 110 nm. Det var svært lite vind og rolig
vær men med litt bølger, så det ble litt motor på oss gjennom natten og Jon
fikk endelig sovet skikkelig noen timer. Vi gidder ikke seile i 3-4 knops vind
med seilene slåenede og smelle i vinden.
Skal vi tenke på rallyet og konkurransen, så bør vi bare seile (vi får minus
for og blir trukket for motortimer). Men som sakt skal vi kose oss på tur og
ikke tenke på resultatene…selv om det jo er helt umulig med så mange
konkurransemennesker om bord. Jonas er for øvrig helt overbevist om at vi
kommer til å tape(noe han hater), da vi ikke er de store seil ekspertene…så vi
håper jo litt på å motbevise det!! Selv om han nok har rett J
Hver dag klokka ett har vi gjette konkurranse på hvor langt
vi har seilt det siste døgnet. Renate har så langt vunnet begge dagene. Til barnas
store fortvilelse, så nå ønsker de ikke de voksnes deltakelse i
konkurransen….alle har sååå lyst på premien som er engelsk toffékaramellJ
Tirsdag morgen var første dag alene på sjøen, uten andre
båter i nærheten. Hm…hva skjer?? Kjører vi feil? Er vi bakerst. Vi får ikke inn
værmelding eller rapporter på satellitt telefonen og vet dermed ingenting….
Vi hadde hørt at du ikke så andre båter etter første døgn,
siden sjøen er så stor og sikten så begrenset. Så det at vi hadde sett båter i
2 døgn var vel mer en vi kunne regnet med….likevel…rar følelse. Vi skal jo alle
samme sted.
Utpå formiddagen hører vi sssssss-lyden…..Den kommer fra
fiskesnøret og melder om FISK!!! Oisann…Action i båten; Sveiv inn på snøret,
frem med kleppen, inn med forseilet og ned med badeplattformen. Fisken var ikke
så stor, så hovedseilet hadde vi bare oppe hele veien.
Vi ser noe blått i sjøen, er det bare noe plastikk på
kroken??
Neida, det var en nydelig DORADO!
Det ble en nydelig middag, fisk marinert i hvitløk og
sitron. Gjengen om bord er klar for mer fisk!! Kanelboller ble bakt til kvelds, så menyen om bord er det ikke noe
å si på!!
3 døgn gjorde vi 120 nautisk mil(luftlinje). De var fortsatt
lite vind (5-10 knop), men mindre bølger så vi seilte hele veien og gjorde gode
5 knop i timen.
Onsdag morgen var det action på VHF-en. Noen hadde
rapportert at de så en rød nødrakett i natt, så en søk og -letingsrapport blir
igangsatt med fly. Uff da…..vi håper det bare er noen som har vært litt trøtte
på vakt og sett syner…Tenk å få trøbbel utpå her. Været er heldigvis fint og med masse båter
utpå sjøen er det nok av hjelp å få. Vi
var litt bekymret der vi seilte , hvem har tent nødrakett og hvorfor det???
Det var mye frem og tilbake med rapportering av posisjoner
og vi oppdaget at vi ikke var alene utpå sjøen. Våre svenske venner i S/Y Shira
var rett foran oss, og flere båter på sidene og bak oss. Dette var gode nyheterJ
Vi så flyet i søk og redningsaksjon, og fikk høre på VHF-en
at ingen av ARC+ båtene var i trøbbel. Der var jo godt!
Onsdag seilte vi bra og utpå kvelden lå vinden ustabilt
mellom 10-20 knop, og vi seilte mellom
7-8 knop. Dette digger vi!! Vi har jo lyst å ha noen dager på Kapp Verde før vi
skal videre…
Onsdag kveld er det halvveisfest med sjokoladekake og godis:-) |
Gleden er stor, vi er halvveis!! |
I denne fara er vi
fremme søndags morgen…..
Torsdag formiddag viste det seg at vi hadde tilbakelagt 145 nautiske mil det 4. Døgnet.
Det kommer ganske mange flyvefisk ombord om natten. Renate ble nesten
truffet av en av dem på nattevakt, det var litt ekkelt å plutselig høre
flaksing også kjenne fiskelukta….
Hanna holder en av flyvefiskene... |
Sara kaster den tilbake der den hører hjemme…. |
Minibekksprut blir også funnet på dekk... |
Det 5 døgnet hadde vi tilbakelagt 125 nautiske mil. Dette
går sent….Når vi seiler med begge seilene til en side, kan vi ikke ha vinden rett in bakfra og dermed blir det mye sikk-sakk kjøring. Vi prøver den inninstallerte spinnakerpolen og forsøker å spri seilene..Jippi, det går fortere og med helt rette kursen, men
slår noe himla i dønningene. Så seilene får skikkelig beating….
Da Jon ser at det er gått småhull på nyseilet er det rett
tilbake til den gode gamle riggen med begge seilene på samme side. Det dumme er
jo at vi da må seile i sikk-sakk og dermed må seile mange ekstra nm for å komme
frem……
Mye fin natur...
Kort sakt; vi koser oss på turJ
Sara hos tannlegen! |
Kakebaking |
Søstrende Svendsen har show... |
Jonas trener... |
Rollelek er de gode på... |
Kidza og Ed koser seg med I-pad... |
Sjøinspirert kunst av play-doo... |
Rebekka har begynt med briller ombord... |
Hanna lager bokstaver |
Vi spiller kort... |
En av utfordringene med friske barn er all den energien som må ut på en liten båt... |
Nydelige Hanna en tidlig morgen |
Søte Sara en sen kveld.. |
Kjekkas på nattevakt... |
Sterke Sara tar i når seilet skal rulles ut…. |
Fredag midt på dagen tikker det inn en melding på satellitt
telefonen om at 44.com en av de andre Bavaria
seilbåtene har mistet roret sitt. Vi kjenner dem litt, det er en av de få andre
familiebåtene De har to barn på 11 og 14
år og uten ekstra mannskap som vi vet om. Uff a mæ…for en uflaks!! Det
må jo være skikkelig fælt!!! Våre tanker går til dem…Kan ikke være mye gøy å
være utpå her i vind og bølger uten
mulighet til å styre. Båten må da svinge noe voldsomt…hva skjer med dem??
Vi vet at det er et problem med Bavaria seilbåtene og har
sjekket vårt godt. Roret vårt ble faktisk ytterligere forsterket med ekstra skruer i Las Palmas
bare dager før avreise. Det ser fortsatt helt stabilt ut. Det er så kjedelig at
vi ikke får lastet inn mail og blitt oppdatert,. Vi ser at de sender ut
værvarsel og foreløpige resultatlister og annen relevant info. Så nå lurer vi
fælt på hvordan det gikk med den røde nødraketten og 44.com. Dette er det SÅ
kjipt å gå glipp av…internett tilkobling på satellitt telefonen MÅ fikses på
Kapp Verde! Selv om det er en kjip ting å gjøre når man har tre dager på å
oppleve Afrika.
Vi feirer med norsk sjokolade!! Den var deilig….-takk fam Tveide som hadde den med til oss fra Norge!! |
Barna kan leke mens mor fikser blogg og far forhåpentligvis fikser internett tilkobling til satelitt telefonen i båten….
Jonas fikk endelig spille fotball:-) |
Sara og Hanna på lekeplass i afrika. Her er det en lekeplass vakt som forteller dem alt de ikke har lov til…det var litt kjedelig og uvant.. |
Vi koser oss på cafe med frappe og internett…. |