Den store overfarten over atlanterhavet fra Afrika til Amerika

JUHU!!! We made it:-) 

Safe and sound in the Carabien….after 14 days and 9 hours at sea we arrived St.Lucia. We had no breakdown or problems during the crossing, and feel so thankful and blessed:)

Endelig fremme i St.Lucia, Karibien!!

Onsdag 18:00 kjørte vi over målstreken i solnedgangen -det var utrolig hærlig!! På vei inn i havnen ble vi møtt av hoisting, tuting og roping. Det var helt uvirkelig….laget de all den lyden for oss?? eller var det bare sånn her???  fant ut etterpå at mange båter hadde "gratulert" oss…kjempekoselig:-)
Vi ble møtt av gultrøyene på kaien med fruktkurv, kald drikk og gaver. Vi fikk en fantastisk velkomst til St. Lucia:-)
Her blir vi i en uke til prissemonien har vært….vi ligger forløpig på 3. plass i vår gruppe, så det er jo mulig vi får oss et trufé:-) Ganske uvirkelig at vi har seilt så bra, men himla gøy!!!!

Jon mottar gaver, det var utrolig hærlig med masse forskjellig frisk frukt.
Barna kasta seg over kurven:)

Men vi må begynne på begynnelsen…

Dag 1:

Vi seilte over startstreken absolutt sist 13:20. Vi hadde planlagt å unngå den store hurven, da vi ikke tror at løpet nødvendigvis blir avgjort den første halvtimen av et to ukers rally….

Men det tok lengre tid å ta igjen de andre båtene enn vi likte. Konkurranseinstinktet er mer fremme, da vi skjønner at vi kan ha noe å fare med…(Vi kom jo på en svært overraskende 4.plass på første etappe).

Vi var oppmerksomme på akselrasjonssonen rett utenfor havnen, men valgte å kjøre full seilføring. Det var vi glad for, da vinden aldri var over 17 knop. Det var derimot svært lite vind og vi seilte ut kanalen i 5 knop. Deretter kom vi inn i vindstilla sammen med alle de andre båtene bak øya. Vi lå der å vaka i to-tre timer, litt kjedelig og litt hærlig-endelig tid til å slappe av!! Vi spiste sjokolade for første gang på båt og koste oss:-)

Goodby til land for et par uker…vi har alerede passert en båt….det kan vi li…..

Vi er klar!!!

Det var så rolig sjø at vi bestemte oss for å spise taco til middag-det har vi ikke gjort før. Vi fant også ut at vi måtte motorere oss ut av stillebeltet, når vi så at de andre båtene også kjørte jerngenoaen ble det lettere for oss også. Mørket kom fort-det er vi ikke blitt vant til…Så mørket og vinden og bølgene kom akkurat da tacoen ble satt på bordet.

Så det ble taco i 17 knops vind med matbollene trygt forvart i seilbordet vårt og tallerkenene i fanget. Vinden kom fra siden og vi fikk bra fart, det er litt slitsomt med skrå båt…. men fart i 7-8 knop kan vi li! Vinden varte hele nattet og vi gikk på vakt 2 og 2 for å få de nyankomne opplært i seiling.

Dag 2:

Torsdag morgen startet vi med å få en liten dorado. Det var stas!!

Nydelig fisk!!

Are med fisken….

Christian med fisken...

Der første døgnet gjorde vi 160 nm og det er ny rekord for oss!! Om bare vinden kan vedvare, så kan det bli en kjapp tur over Atlanteren…..

Dag 3:

2 døgn gjorde vi 150 nm, så vi hadde en kjapp start. Vi så mange båter på AIS-en både foran og bak oss…men utover dagen ble det mindre vind og vanskeligere for oss å seile. Vi prøvde mange ulike seilføringer, men kombinasjonen lite vind dvs. under 10 knop og atlanterhavsdønninger er SÅ vanskelig for oss. Vi har ingen spinnaker, (som er et lettvindsseil ) så det ble motor for oss etter hvert for å spare rigg og seil for altfor mange slag og unødig mye slitasje.

Fin regnbue….

Are laget deilig linsesuppe. Det ble fast innslag på menyen under overfarten.

Natt til lørdag delte vi natten i tre skift a tre timer mellom Are, Christan og Renate. Jon går som bakvakt og blir tilkalt når det skjer noe, det er jo han som kjenner båten best og som er kaptein. Det er ikke så lett å reve eller heise seil alene. Hvis det er lite action om natten tar han morgenskiftet. Det funket kjempefint og alle fikk mye anledning til å sove. Vi hadde en del squalls fredag og natt til lørdag. De er ikke så sterke, vinden kom bare oppi 22 knop så det er ingen utfordring. Vi reduserte bare litt på forseilet, så tok båten disse squallene bra.

Renate og Are på vakt under en squall….
Det er da viktig med regntøy, fordi det regner….
og å følge med på vinder, fordi den endrer fart og retning under squalls….

Dag 4:

Lørdag begynner vi å komme inn i seilertilværelsen igjen. Sjøsyken har moderert seg hos de nyankomne og vi ser bare 3-4 andre seilbåter på AIS-en. Vi holder følge med Shira, våre svenske vinnervenner- vi er kjempefornøyd med å klare å holde følge med de. Vi har litt kontakt på VHF-en og det er koselig! Vinden er ganske nordlig og vi kan seile slik vi liker med begge seilene på samme side- og vinden inn fra ca 160 grader. Vinden har ikke vært noe særlig stabil, så vi  opplever ikke at vi har truffet passatvinden enda. Vi endret seilføring sikkert 5-6 ganger ila dagen for å optimalisere seilene til vinden, så vi håper på mer stabil vind etter hvert!! Og bølgene inn bakfra…..

Vi fikk to fisk, men de var så små at det ble pasta carbonada til middag i stedet for.

Dag 5:

Vi stilte klokken en time tilbake og dagen starter i sekstiden. Her er alle trøtte når sola går ned i syv tia og vi sover med lyset- det er egentlig ganske deilig!! Alle de voksne har jo en tre timer vakt ila natten dermed må natten bli lengre…her finnes ikke noen voksentid bortsett fra på nattevakt;-)

I dag har vinden snudd og den kommer nå mer fra vest. Vi seiler med spridd forseil og har strake kursen til St. Lucia. Vinden er på mellom 12-20 knop og vi seiler i 6-8 knop, bølgene kommer inn bakfra og vi surfer godt på de!!

Spridde seil med hovedseil og forseil på spribom….

I dag er det bare en bår igjen på AIS-en og det er Shira. De startet dagen foran oss, men nå seiler vi forbi dem-utrolig herlig!! Vi har en større båt og kan dermed oppnå større maksfart enn dem, så det skulle bare mangle-men gøy er det!! Vi merker at vi seiler bedre enn dem i mye vind, men er det lite vind, da tar de oss….

Det er slike ting som gir oss litt action her ute på bølgene blå.

Ellers har vi hatt skole her ute på Atlanterhavet. Middelalderen, svartedauden, vikingene og verdensrommet blir det snaket om. Søndag kveld har vi seilt nesten 650 nm og har allerede tilbakelagt 1/3 av turen…

Kvelden og mørket kom. Vi fortsatte å seile fort inni natten…Vinden økte litt på og lå mellom 10-25 knop. Burde vi reve på hovedseilet?? Hvor mye vind kan båten tar med denne seilføringen? Båten tåler mer vind når de kommer bakfra har vi hørt…Det er jo ukjent for oss, vi har ikke mye erfaring med medvindseilas og spridde seil. Det er jo så gøy når et går fort…10-11 knops seiling-det er fort  og gøy….full seilføring gav nye fartsrekorder- over 13 knops fart ble observert…Men det krever mye konsentrasjon å holde båten på rett kurs, det er mye krefter vind på over 20 knop. Vi fant ut at det var på tide med et rev…Jon ble vekket og vi klargjorde oss for jibbing, da bommen plutselig kom farende……

”Hva i huleste??” ”Hva skjer??”

Det viste seg at sjakkelen som preventeren var tredd gjennom hadde røket og dermed røk hele preventeren. Den hadde rett og slett gått i stykker. Biminifestet røyk og rekka bak på båten ble bøyd. Alt annet så bra ut….Det er utrolige krefter i vinden. Vi sto der litt shaky…ups…Så revet vi hovedseilet i en fart…. og seilte roligere gjennom resten av natten.

Bilde 3979: Den ødelagte sjakkelen…..Vi fant ut at vi bare droppet sjakkel på preventeren og dro den gjennom kryssholten i stedet.

Dag 6:

Neste dags rapport viste at vi hadde seilt med en snitthastighet på 7,5 knop det siste døgnet-ny rekord igjen!!! JUHU!! Men med en liten kostnad….Jon fikk fikset biminifestet og bøyd gjerdet tilbake. Utpå formiddagen fant Christian en avknekt bit av  spilen i toppen av hovedseilet. Det viste seg at den hadde knekt og dette måtte fikses. Vi har heldigvis ekstra spiler om bord, så det ble tilsaging av ny spile. Seilet ble tatt ned og Christian og Jon sydde og fikset…..Flinke gutter:)

Konsentert!!

God arbeidsstilling…;)

Barna koste seg med nyinnkjøpte lerker….

Jonas og Are ser fremover og utover atlanterhavet

Dag 7:

Mer skole, seiling, spilling og soling. Utpå formiddagen så vi Shira komme snikende opp mot oss i disse lette vindene…det er utrolig gøy å se båter på AIS-en….

Vinden var liten og vanskelig…og vi prøver å unngå motorkjøring så lenge som mulig. Men når seilene slår for mye, da gir vi opp….

Så det ble et bad i de lette vindene.

Vi jibber og noen må gjøre seilarbeid foran på båten…

Natt til  onsdag seilte vi sent avgårde. Vi revet hovedseilet, da det var squalls på alle kanter og vi vil gjerne være forsiktige. Det er mange avveininger mellom fart, bølger, vind, forhold, squalls og værmeldingen. Det blir en balansegang mellom fart og sikkerhet. Da kommer sikkerhet først og vi får heller seile i et senere tempo…Vi kan heldigvis se squallene på radaren, dermed blir vi ikke så lett overrasket. Vi har heldigvis ikke opplevd voldsomme squalls, men vet jo ikke når og om de kommer….de kan jo ha krefter i seg til å rive seilene i fillebiter….og det er nok ingen hyggelig opplevelse!! Så det vil vi helst unngå….

Are og Christian passer på båten under en squall.
Det er fint å få vasket båt og mannskap litt….

Dag 8: HALVVEISDAG

I dag har vi seilt over 1100 nm fra Kapp Verde og er halvveis utpå Atlanterhavet!!!

Dette må feires. Vi lager halvveisfest med pizza og kake.

Pizza til 8 personer tar lang tid å lage utpå sjøen, da vi bare har en stekeplate og en liten ovn.
Men,- guri å godt det smaker!!!

Hanna og mamma lager pizza

Første pizza er servert...

Hanna hadde pyntet seg….

Onkel Are måtte også pynte seg….

Vi koser oss på fest!!

Det ble mørkt før kaka kom på bordet. Namnam...

Tenk vi er halvveis!!

Vi har brukt minimalt med diesel, vi har kjørt 11 timer på 1100 nm. Det er ikke så mye…Vi har brukt halvparten av den store vanntanken, og har masse drikke og mat igjen-så dette kommer til å gå kjempebra!!

Utover ettermiddagen tok vinden seg opp og det blåste godt!! Det var stjerneklart og ingen squalls å se på radaren, dermed ble det en natt med fulle seil og full trøkk. Vi gjorde god fart og gjennomsnittsfart gjennom forrige døgn viste seg å være 7,2 knop -dette kan vi li:-)

Dag 9:

Dagen startet med at barna serverte frokost og vasket opp. De hadde resturant!! Tenk å komme på restaurant midt på Atlanterhavet….vi er heldige……dette kan vi bli vant med:-)

Vi fisker og fisker, men får lite fisk….mulig vi seiler for fort??

Dag 10:

Det er gøy å bade bak båten...

Den store happeningen denne dagen var Are og Christian som skulle bade.

Vi seilte ganske fort, men det var visstnok ikke noe problem….Men da de kom uti merket Are at han ikke hadde knyttet shortsen godt nok. Han hang i tau etter båten i ca6 knops fart og slet med å beholde shortsen. Han jobbet hardt og forsøkte både på den ene og andre måten å beholde shortsen, men måtte gi tapt….Da var det bare jobben med å få seg selv oppi båten igjen. Kreftene var brukt opp på shortsen og det var tungt…Are forsøkte å dra seg inn, men det var tungt da han lå 3-4 meter bak båten. Halvdesperat ropte Are til Christian om han kunne dra han inn…hvorpå Christian reagerte med å gå innover i cockpit. Are ropte da enda litt mer desperat ”Hva er det du gjør??” Christian forklarte at han måtte hente seilhanskene for å klare å dra han inn. Det klarte han heldigvis og Are slapp med skrekken…-det er vi alle glad for!! Det er nok ikke bare bare å hente opp en vågal bader midt utpå Atlanterhavet i 6 knops seilfart med full seilmondur…dønningene er så store at vi hadde fort mistet han av syne…så det hadde nok tatt sin tid å få han tilbake i båten, men heldigvis slapp vi å forsøke på det!!

Dag 11:

Vi begynner å bli litt lei…jaffal av seil som slår i lite vind. Ufattelig irriterende, men ganske behagelig å seile sent og rolig avgårde….

Vi merket en ulyd og risting i motoren. Hva kan dette være?? Motoren ser fint ut, men det pleier jo ikke riste sånn….hm…kan det være noe som sitter fast under båten?? Jon tar Jonas sitt undervannskamera og fester det på båtshaken før han senker det ned i vannet og tar bilder av båten under vann. Det viser seg å være fullt av tang på ror og seildrev. Det er jo himla mye tang uti her så det er forståelig at noe setter seg fast i det som stikker ut av båten under vann….

Fra da av har vi blitt vant til at motoren kjøres for fullt litt fremover og litt bakover…og på den måten får vi røsket bort en del av ulumskhetene.

Ufattelig mye tang utpå her…hvor kommer det fra??

I dag badet alle sammen. Vi har ikke nok vann til å dusje, så sjøen står for renholdet om bord( sammen med våtservietter og vann på klut selvfølgelig....).

Jonas koser seg midt utpå atlanterhavet.

Sara elsker å bade etter båten:-)

Hanna måtte også uti….

Nå begynner månen å komme frem om kvelden, så vi får litt månelys på nattevakt og det gjør en stor forskjell….veldig greit å kunne se sjøen og bølgene og horisonten.

Dag 12:  søndag 30/11

Dagene går nå litt i ett og de blir likere og likere. Så det gjelder å finne på aktiviteter og markeringer… I dag er det først advent og det må feires!!

Vi baker pepperkaker og pynter dem, tenner adventslys og har adventsamling! Vi synger julesanger og hører på julemusikk, men julestemningen er det vanskelig å få utpå bølgene blå….

De neste dagene skal vi lage julepynt!!!!

Vi baker pepperkaker:)

Vi er klar for koselig adventsstund:)

Dag 13: Mandag 1/12

Nok en nydelig soøoppgang...

Nå nærmer vi oss St. Lucia. Vi fikk høre på melding at vi lå på 2. plass- What?? og hadde estimert tid tirsdag kveld….Det er jo bare om vi klarer å holde samme fart og det gjør vi nok ikke. Det er meldt lite vind fremover, så vi er spent på hvor lang tid vi vil bruke på de siste 330 nm fram til målet… Som sagt så sliter vi bigtime i lite vind, seilene slår og båten går sent!! Som det ser ut nå så tipper vi på onsdag morgen, men mye kan fortsatt skje…..

Onkel Are trollbinder barna med sine fantastiske historier.

Delphia seiler på bølgene blå...

Dag 14:

Den siste av seks flasker med vann ble fylt i dag.
Vi deltar på et forskningsarbeid som kartlegger megden microplast i de store havene. Vi bidrar med å samle inn vann.

Forhåpentligvis den siste hele dagen på turen vår. Vi nærmer oss…..Som vi gleder oss til å komme frem…Vi begynner å bli svært klar for rent sengetøy, en god dusj og rent hår!!! Vi er spent på hvordan det blir å bruke kroppen igjen etter to uker om bord på en forholdsvis liten båt, hvor de største anstrengelsene er å gå ned til kjøleskapet for kald drikke…og litt tauvinsjing da…

Vi fikk melding fra Robert i dag som sier vi ligger på andreplass, hæ??? Vi føler jo at vi seiler dritdårlig nå….dette skjønner vi ikke noe av….Vi får bare info om alle båtenes posisjon og avstand til målet. Der ser vi at det er tre båter som er nærmere St. Lucia enn oss i vår klasse…..men det er jo ikke korrigert for båthandikap og motor. Vi har den dårligste båten i vår klasse, dermed er vi den båten som får trukket fra mest på tiden. Så kommer den store jokeren inn….motortid. Vi har til nå brukt 14 timer motor, det er skikkelig nøye vurderte timer og vi håper alle rapporterer riktig antall motortimer…

Utover tirsdag forsvant vinden for oss. Den var nede på 4-5 knop og vi forsøkte å seile. Det gikk svært trått og motoren ble startet. Vi vil jo frem imorra, men det er jo kjedelig å kjører så mye motor så nærme mål…Hm….hva gjør de andre??

Dag 15:

Siste dagen….når ser vi land??? Og når kommer vi i land?? Hvor mange er allerede der? Det blir kosleig å treffe på de andre og høre hvordan det har gått for de…

Turen er snart over og da begynner man å tenke litt. Det som er fint med disse langturene er det rolige tempoet. Det kan bli litt hektisk om været endrer seg kjapt og vi må endre på seilføring, men ellers er det ikke så mye som må bli gjordt i løpet av en dag. Vi skal bare være…. Det er en enorm kontrast til livet vi lever der hjemmet, hvor vi fort ender opp med å stresse fra den ene avtalen og aktiviteten til den andre. Spesielt i disse juletider blir vi spart for endel stress ved å heller seile over atlanterhavet enn å forbrede jul med shopping, kakebaking og  masse juleavslutningene….vi må si vi savner livet der hjemme til tider, men dette er veldig fint dette ogsåJ

Vi har hatt en veldig fin tur.  Vi har bare vært superheldige med været, og været betyr mye på en sånn tur. Vi regnet med å få et par dager med ruskevær, men det kom aldri…..Vi opplevde heller ingen seriøse squalls som alle snakker om, og hadde ingen uhell eller problemer utover normal slitasje….Det eneste kjipe har vært lite vind til tider og all den slåing med seilene…

Stemningen om bord har vært på topp hele veien, ingen krangler eller gnisninger….og det er jo nesten helt utrolig!! Vi er fortsatt gode venner, om ikke bedre venner vi åtte som er om bord…Det er jo alltid spennende når man er så mange, så tett, så lenge…

Så vi er veldig fornøyd og takknemlig for å få ha besøk av Are og Christian. De har bidradd til livet om bord på så mange vis, med oppvask, matlaging, seiling, nattevakt, (barne)underholdning…..

Vi hadde lite problemer med crewet.
Are hadde bare litt problemer med at det var storebror som bestemte, og trivdes svært godt i kapteins outfit.
Han falt helt for satelitttelfonen…tenk,-en telefon som er dyrere en hans Iphone 6+.
Hehehe;-) Vi hadde det gøy på tur….

Denne siste dagen gikk ufattelig sent, men likevel ganske fort….Vi hadde tilnærmet ingen vind og kjørte motor gjennom natten. Det er kjipt å kjøre motor når man vet det er så kort igjen og v i hadde vært så flinke hele veien, men men…..så da dagen kom med fortsatt lite vind fant vi ut at vi kunne finne på noe…ja hva med å settte på 2 forseil på forstaget vårt. Vi har vurdert det og har utstyret til den seilføringen, men det er jo litt jobb. Forstaget er heller ikke dimensjonert for to seil, så det å seile sånn ville vært litt vågalt. Men nå var det jo ingen vind, og dermed ingen risiko.

Gamleseilet til venste og nyseilet til høyre...

Seilet ble satt og funket knallbra!! 5 knops fart på 7 knops vind-det er supert!!! Synd vi ikke prøvde dette ut før…..men etter noen timer var vinden nede i 4 knop igjen og vi gadd ikke mer….med 20 nm igjen tok vi ned seilet og motorerte over målstreken i solnedgangen…..

Karibien her kommer vi:)