Overfart fra Gibraltar til Grand Canaria

Fredag morgen fikk vi endelig den ene pakken  fra Tyskland. De hadde delt opp bestilingen i to, og den andre lå i Madrid. Så vi måtte bare dra fra den!! Vi ser nok ikke mer til den….Vi har begynt å helt midte troen på postgangen her i Spania. Renate hadde gym med kidza bort på stranden, med løping, styrketrening og håndball. Det var godt å få slitt ut kroppene litt før vi skal være en hel uke på sjøen.

Vi sjekket GRIB-filene igjen (værvarsel over store omeråder) om morgene og de hadde endret seg litt igjen…(de gjør jo som regel det…). Det så ut til å bli motvind den første natten og dagen, deretter lite vind før seilvinden skulle komme for fullt søndag. Det gode stabile været var ikke der, men det så seilbart ut fra søndag og frem til vi ville nå kanariøyene. da var det vindstille på GRIb filene. Det ble ikke det stabile været vi ønsket oss, men det er visstnok vanskelig å få så seint i sesongen. Dermed fant vi ut at det så greit nok ut for oss, ett par døgn på motor kan vi alltids klare…vi har jo godt med disel ombord.

Gibraltarstredet kan være vanskelig å forsere….Det er motstrøm når man drar ut fra Middelhavet og over i Atlanterhavet. Vinden pleier å akselerere i mellom disse to kontinentene, slik at det som regel blåser over 20 knops vind. Legger man til tidevannet så er det mange faktorer å ta hensyn til….Det  beste visstnok å dra et par timer før høyvann slik at man har så lite motstrøm som mulig. Høyvann var denne fredagen 1700 og planen var å dra ut et par timer før, det klarte vi nesten….

Det gikk sent ut gjennom stredet. Mye strøm og motvind gjorde at vi dro for motor i 2-3 knops fart. 

Nydelig solnedgang

Vi nådde sydligste punkt i skumringen og kom klar av seperasjonssonene før vi tok til å krysse over mellom alle de svære tankskipene i mørket. Da var vi glad for AIS-en som viser alle store skips fart og retning. Her var det sikk-sakk kjøring fra Europa over til Afrika. Vindene holdt seg på direkte motvind hele natten og neste dag.
Vårt nye crewmedlem Axel hadde dessverre ikke stålmage og spøy utpå for første gang…spyinga varte i et par dager og han kom opp i fem spykuler det første døgnet, det er ny rekord på Delphia!!! Stakkars Axel…men han tok det greit. Var litt blek og slapp, men formen steg heldigvis etterhvert og han var et virkelig positivt og hyggelig tilskudd til gjengen :-) Vi kommer til å savne han masse når han drar….

Sjøen var stor og rotete disse dagene, så både Sara og Jonas spøy også. Heldigvis klarte de å treffe spybalja!!! Vi var nok alle litt uggne.

Utpå andre natten begynte himmelen å se svært så mørk ut, vinden økte på til godt over 20 knop og bølgene vokste. Vi revet seilet en gang og så oss nødt til å endre kursen mer utover mot havet for å få båten til å gå mest mulig komfortabelt fremover…dette var ikke meldt på værvarselet…hva skjer???

Himmelen blir mørkere, sjøen vokser mer, vinden øker mer oppi  25-30 knop og vi rever  seilet enda mer…regnet kommer og barna blir sendt ned for å sove. Det er den beste medisin i dårlig vær!!!

Utover natten opplever vi flere squalls, vi kunne se de på radaren og klarte å komme oss klar av flere av dem, men ikke alle….

Squallene oppleves  denne natten som en intens hendelse. Stående alene ved rattet midt utpå sjøen et stykke utenfor Marokkos kyst, mens alle sover nede i båten.  Man ser mørket foran seg og lyn og torden rundt seg på alle kanter. Man kjenner vinden endrer litt på retningen…. mørket senker seg slik at man ikke ser noen tinge og regnet høljer ned, vinden øker sammen med bølgene. Det gjelder bare å holde båten stabil i vinden som stadig endrer retning og styrke. Vi var oppi 35 knop og sikkert 7-8 meter store bølger. Det er ikke lett å vite, for det er ikke så lett å se bølgene i kålmørket om natten i uvær, man bare kjenner de… Det er intenst!! Det blir slitsomt i lengden, så vi byttet på å holde vakt og hvile  i kabinen. Vi blir blaude gjennom regntøyet og håper det snart er over…Vi håper det ikke er opptakten til storm?? Vi kunne jo ikke se noen antydning til storm på GRIB filene….samtidig hadde vi ikke sett dette uværet heller….

Neste morgen roet været seg ned og barna sov gjennom det hele…. PHU!!! Det var ikke noe gøy, men en nyttig opplevelse. Det er fint å se hvordan båten oppfører seg i skikkelig vær og hærlig å merke at den tar det hele veldig fint!!  Vi rakk ikke å bli redde, men ubehagelig-det var det!!!

Dette været var ikke meldt. Vi hadde sett en storm laaangt unna, var det den som nærmet seg styggfort?? Hva mer hadde endret seg ifht siste værvarsel?? Dieselen vår hadde rent ut de siste dagene og vi var nå nede på halv tank. Bekymringen snek seg inn: Hva skjerr med været? Har vi nok diesel?? Vi bestemt oss for å fylle på ekstrakannene våre ved neste anledning (dvs. litt rolig sjø). Sattelittelefonen vår fikk vi ikke til å funke på modem-funksjonen, dvs vi klarte ikke å komme på internett og laste ned værvarsel på den. Vi kunne kun ringe ut med den. Dette må fikses i Las Palmas!!

Vi bestemmer oss derfor for å legge kursen nærme Marokkos kyst slik at vi kunne laste ned en værmelding via telefonnettet.
Vi kjørte på motor i motvind, men hadde til tider litt seilvind også. Den gode seilvinden kom ikke søndag som meldt….og vi lurte svært på hvordan været ville bli fremover. Søndag kveld var vi svært så nærme Marokkos kyst, rett utenfor El Jadida. Vi jobbet fælt med å sjekke dekningen på de ulike telefonene og I-padene. Renates telefon var borte vekk, Jons funket ikke og …ja, Axel har jo telefon med internett. Prøv den. Ja, han har dekning…last ned GRIB! NÅ!!! KOM IGJEN…ja, nå kommer den…nei, det går ikke! Febrilsk stemning. Fort deg, GRIB fil! Før dekningen forsvinner…Jon jobbet på spreng og etter ente forsøk fikk vi det ned. JES!!! (Det er bare å sende regningen til oss, Liv!!)

Værmeldingen viste heldigvis fint vær resten av turen; først lite vind, deretter flott seilvind fra vest før det ville bli lite vind mot slutten av turen. PHU!! Det så dermed ut som styggværet var borte!
Renates mobil dukket opp etter leteaksjon på onsdagen. Den hadde ligget i en lomme ute siden fredag og overlevde uværet.....kan du tro?? Helt utrolig!! For en GOD telefon! Iphone 4 S er den beste!!

Stadig vekk noen delfiner som kom å holdt følge med oss et stykke!

De neste to dagene fikk vi til tider flott seilvind og vi seilte avgårde i 7-8 knops fart. Vinden kom inn fra siden, og blåste godt rundt hodet vårt, vi ble ganske så vant med vant med at båten sto skikkelig skjevt!!!

Gjengen foran og ser på Delfinene.

Kokken i aksjon!! 

Gutta boys rett før leggetid.

Koselig morrastund for de to bestevennene!!

Onsdag morgen løyer vinden, sola kommer opp og synet av Lanzarote er i det fjerne. Delfinene lekte seg rundt båten og vi ser hvalsprøyt flere ganger. Det er fint på seilturJ
Vinden er borte hele dagen og vi skjønner at vi ikke rekker Grand Canaria i dagslys. Vi har ikke så lyst å komme inn i ukjent havn på natten og tar oss et bad utpå der…skikkelig hærlig!!

Med dobbe og tau går det greit å bade midt utpå.-)

Vi reiser for motor i vind og bølgestille og kan slappe skikkelig av….

En fin famile:-)

Eller???

Da vi hadde endel vær og ikke noe fin medvindsseiling, ble tiden ombord preget av det. Det som ble gjordt av skole underveis, var på I-pad. Det finnes noen fine apper, hvor de øvde på bl.a land og flagg. Det å skrive for hånd kunne vi bare glemme og lesing var svært kvalmemde for alle ombord. Da det rolige været kom onsdag kunne de endelig legge fra seg I-padene helt og leke skikkelige leker….

Piknik:-)

Underveis i vær vekslet vi mellom å prate, leke "min venn", "mafia", film og I-pad spilling!! Vi er med liberale med I-pad og video underveis, enn hjemme og i havn, da det er en god teknikk for å håndtere kvalme. Faktisk!!

Tørking etter bad!

Det var rene kustverk som ble til ute på sjøen….

Torsdag morgen ser vi Grand Canaria rett forut!!

Den siste natten var mer travel, da det var endel båter i området. men vi har full kontroll med radar og AIS, så natten gikk fort. Tenk, nesten fremme!! Hanna våkner båten i halv ni tia slik at vi kan rekke sjampanje og frokost før vi ankommer havna.

HURRA!!! Vi har seilt 750 nautiske mil i et strekk!!!

Vi må si oss fornøyd med turen, alt hadde gått superfint. Litt dårlige mager og kjipt vær var nå glemt. Vi greide det kjempebra:-) Det eneste som røyk underveis var lyset foran, en lommekyst gjorde nytten resten av turen. Lyset må vi få fikset i Las Palmas, det var litt vanskelig nårt vi var underveis... Det er bare å sette det på en allerede laaaang liste...

Sara rett utenfor havnen i Las Palmas

Rett utenfor havnen får vi endelig nettodekning slik at vi kan oppdatere facebook og gitt beskjed hjem om at alt har gått greit. Vi kommer oss inn i havnen får oss en plass og fikset båten i en rakettfart……. for Familien Tveide kommer på besøk!!!

JUHU!!! Gøy med besøkJ