Mer fra grenadinene...

Vi hadde en hærlig romjul på Union Island, Chattam bay. Her lå vi for en gangs skyld best til i bukta…så båten lå støtt som fjell selv når det blåste. Og det blåste, det ulte og båter kom fra andre bukter for å søke ly…det var julevinden og den var ekstra heftig i år. Vi vurderte å sjekke ut andre plasser men vi lå så bra til i Chattam bay og hadde det svært så hyggelig med mange andre ARC båter; Khujada 2, Aretha, Mathilda, Take off og Time out! Vi hang sammen, barna lekte, vi voksne kjaset og vi ble invitert rundt på de forskjelllige båtene om kvelden. Bukta er svært idyllisk, på alle kantene er det fjell og det det er ingen bilveier ned hit, så det var begrenset med turister. De eneste som kom var seilere, så vi følte vi hadde god oversikt over folkene på stranda "vår". Sjøen hadde masse fisker og liv, så snorklingen og dykkingen var kjempefin!! Jon fikk seg to dykketurer og Renate tre joggeturer mens vi lå her -Det var hærlig!!

Når nyttårsaften var over og Sara var feiret dro de andre videre mot Grenada, mens vi dro til Clifton en siste gang for å si hadde til Linn.

Her møtte vi på Spirit, Mouline og Pyroya igjen…så koselig!! Vi inviterte over på kakefest for jentene våre!! Vi fikk da fylt opp båten med 8 voksne og10 barn. Veldig hyggelig:-)

Bursdagsangen ble sunget og lys blåst ut!! 

Barna storkoste seg med film:-)

Vi har virkelig kost oss på Union, en nydelig øy som har gitt oss masse forskjellige opplevelser.  Øya er passe stor, sentrum er lite og veldig koselig. Turistene er seilere og kitere, og dermed er det ikke så mange turister her. Selv om havnen var ganske full i jula, da mange charterbåter seier rundt på Grenadinene. Vi hadde endelig fått avtalt en dag der vi skulle prøve å kite med Linn, men da ble det selvfølgelig for mye vind…så vi dro på topptur i stedet. På kvelden fikk vi endelig besøk av Linn på båten og vi grillet bakt potet og kyllig!! 

Her er den lille flyplassen på Union og ankerplassen utenfor.
Vi ligger godt beskyttet for bølgene bak revet….

Masse søte skilpadder her:-)

Mange små øyer med liten avstand mellom seg her i grenadinene….
Her er også kanon, så det er ingen grunn til å føle seg utrygg her…heh!

Gøy på tur!!

Vi hadde store kvaler når det gjalt veien videre herfra…Skulle vi dra sørover til Grenada, eller Trinidad og Tobago eller gå nordover som var vår opprinnelige plan?? Det er jo ganske vanskelig å velge vei, når vi ikke vet hva som møter oss;-) Det er alltid kjipt å gå glipp av veldig fine plasser, samtidig som det ofte er de plassene man får vært mest på som blir de fineste. Vi har veldig lyst å se Cuba og en del oppe i nord og vi er redd for å få liten tid. De var kjipt i middelhavet å måtte dra fra den ene fine plassen etter den andre uten å få utforsket den…SÅ da valget var tatt om å gå nordover, var vi happy!!

Det viste seg jo å vært fortsatt svært mye vind, så turen nordover gikk i små etapper. Først etappe var over til Petit sant Vincent. Vi satte ut og det var mye vind…vinden økte når vi kom ut av le av Palm Island og vi lå på 32-35 knop…ungene hylte av fryd da sjøen laget berg og dalbaneJ Vi voksne var vel heller glad for at turen ikke var så lang….

Vi ankret opp på en nydelig sandplett, sjøen var asurblå og vi fikk litt le for vinden. Petit san Vincet viste seg å være en svær privat resort. Vi fikk lov å gå på butikken, resturanten og bade på en 200 meter lang strandstrekning, resten var privat ifølge vakten. Så vi dro videre over til Petit Martinique. En kort jolletur over sundet, men akkurat lang nok til at vi ble klissblaude;-) Her var vi de eneste turistene, og det var ganske autentisk her.  Det var søndag ettermiddag og det viste seg at nesten hele øya var på en dominoturnering. Vi tok en gåtur og fikk sett litt av hvordan de lever….

Nydelig plass!! Her er Rebekka i svevet….

Ankerplassen noen timer tidligere, i soloppgang...

Den lokale skolen.
Vi klager over skolebygningene hjemme noen ganger, men vi er heldige:-)

Øyas beste butikk, rett ovenfor en gravplass….

Et forlatt hus….

Her går geitene fritt, og det var en som la sin elsk på Jon...

Herfra dro vi opp til Myeurau. Vi hadde lyst å sjekke ut Salt Wisstel bay, da vi hadde hørt den var superfin! Og det var den, men når vi kom  opp dit var den full av båter og vinden blåste ca 25 knop. Så skipperen nektet å gå inn dit…når vi så tenkte på andres erfaringer denne jula, med båter som mistet ankerfeste og bøyefeste og føk på revet var nok det fornuftig…men hva gjør vi nå?? Saline bay var veldig rullete, så vi dro videre….Vi kom da til Carriacou, vinden var fortsatt heftig og det ble for langt å dra helt opp til Bequida. Men vi var heldige og så noen båter som svaiet i ulike retninger av vinden. Vi dro dit og fant ut at vinden føk over denne ankerplassen. Herlig!! Der er litt slitsomt med konstant vind i 30 knop, selv om vi har vindbeskyttelse…

Fine Rebekka er 10 år….
Gratulerer masse med dagen!!!

Deilig frokost med amerikanske pannekaker!

Bursdagssalutt!

Her startet Rebekkas 10 års dag, vi badet og spiste deilige pannekaker til frokost.

Gaver ble pakket opp og vi fant ut at vi hadde lyst å dra videre….

Det ble Bequida enda en gang, denne gang for å sjekke ut!

Turen opp gikk fort, 30 knop med vind gir mye energi og selv på andrerevet gikk det unna…Når vi kjørt inn på ankerplassen så vi Ariane. SÅ koselig!

De ble med på bursdagsfeiring av Rebekka med ostekake, brus og film!

Koselig feiring av Rebekka med Ariane...

Når selskapet var over fant vi ut at vi hadde dregget:-(

Klokka var elleve og vi var ikke superlystne på å legge anker på nytt…men båten bak oss kom bare nærmere og nærmere….da sover man ikke godt!!

Også vi som hadde fått oss en supergod og rolig plass….Det var ingen bønn, nattearbeid på oss…vi satte det fordømte QRDritt ankeret 3 ganger før vi gav opp og dro bakerst og ytterst i skvulpen og hev det ned…klokka var halv to og vi var trøtte!!! Her kunne vi bare dregge i vei,- det var heldigvis langt til land på andre side og vi hadde lagt ut to anker. Vi sov godt her og neste morgen lå vi på samme plass. Men ankeret ble flyttet og vi fant feste lengre inne, båter hadde dradd tidlig på morgene, så det var bedre plass til oss også er det er mye lettere å sette ankeret i dagslys. Da kan man spotte de få plassene med sand som er i Bequida. Vi hadde en rolig dag i Bequida, med skole og strandliv…det var lenge siden sist!! Det er ikke så lett å gjøre skole når man seiler i mye vindL

Herfra dro turen opp til Martinique. Vi stoppet i Rodney bay for natten og her måtte vi også legge ankeret i månelys…vi la oss bakerst, kloke av skade….Det var vi glad for neste morgen, da vi så vi hadde dregget omkring 200m!!! Vi prøvde å fylle vann og disel i Rodney bay marina, men de var så vanskelige at vi droppet det. Vi måtte legge båten i marianen, dra å sjekke inn og ut før vi fikk lov til å fylle….himla byråkrati!!

Vi seilte i 8 knop opp til Martinique, 20 knops vind og fulle seil gir god fart!! På vei opp sitter Jonas å klager på at vi aldri har fått bølger inn i cockpit….det må sjøen ha hørt, for ikke lenge etter treffer båten maksimalt på en bølge og blauder ut alle i cockpit!! Så vi må passe på hva vi sier;-)