Turen fra Kanariøyene til Kapp Verde.

Vi har det hærlig på tur!

Først vil vi si TUSEN TAKK til alle som sendte tekstmelding til satellitt-telefonen. Det var supergøy å høre fra dere og hvordan det lå an med oss og videre anvisninger for kurs:-) Ekstra gøy var det fordi vi denne gangen også hadde krøll med pc-en og ikke klarte å laste ned hverken mail eller værvarsel. Så meldingene ble livstegn fra omverden for oss….Bare husk at vi kun kan lese 160 tegn, så send heller flere meldinger slik at vi kan lese alt og finne ut hvem meldinger er fra…!!  
Vi håper på masse meldinger på neste etappe som går den 19. Nov fra Kapp Verde til St. Lucia.

Satellitt-telefonen funket til alt en liten stund i Las Palmas, men krøllet seg så til igjen…at det skal være så vanskelig….Den funker til å ringe og lese meldinger, så Hans var innført i værsider slik at han kunne assistere i nødstilfelle, men det trengtes ikke. Dette var jo virkelig en smøretappe…

Men vi starter fra begynnelsen…

Det var en rar stemning på pongtong S-17 søndags morgen. Mange gjør seg klar til å dra, noen rolig mens andre er men febrilske. Det var avskjedsstemning, da spesielt med de båtene som skal dra om to uker til med den vanlige ARC-en. Kontaktinfo ble delt og vi gjorde avtaler for Karibien. Vi må møtes igjen..:-)

Vi hadde en rolig morgen med god frokost og lang dusj…-det kan være lenge til neste gang!! Rett før start kom Ed til oss. Han er en iguan som er vant med å reise over Atlanterhavet. Han har vært med familiebåter frem og tilbake i mange tiår-lenge før ARC startet. I år er det første år Ed skal være med på ARC+ og vi er den heldige familiebåten ( med den beste historien om hvordan han mistet halen) som får ha han om bordJ

Vi overtar Ed

Mannskapet på delphia.

Fineste matroser:-)

Folk langs på moloen og venner ute i jolla for å si adgjø!

Gøy med en sjø full av båter!

Det var en ny opplevelse å bli klappet og hoiet ut fra marinaen. HEIA NORGE fikk vi også ropt etter oss. Oisann…dette er jo en liten konkurranse jo!! Jommen skal vi være med på rally. Vi har ingen intensjoner(eller evner eller utstyr) til å vinne dette rallyet, men må si det var gøy med stemning. 52 ARC+ båten ute på fjorden samtidig sammen med mange andre tilskuerbåter.

Vi startet rolig ut fra Las Palmas. Alle båtene ble bedt om å beskytte ankeret som henger foran på båten, da det kunne bli trangt og dramatisk over startstreken….det gidder ikke vi!! Å seile om kapp over startstreken sammen med mange gale racingbåter, neitakk!!

Vi seilte over 15 minutt etter at rallyet var i gang og var dermed nest siste båt ut. Våre norske venner Trond og Karoline på Take off kom tøffende ut etter oss. De har hatt et fantastisk race med å få båten klar til avreise, da de kjøpte den bare 2-3 uker før starten på ARC+. Godt jobbet, Trond og Karoline!! Vi regner med at dere slår oss, husk på at dere har en kjappere båt og mer sjødyktig mannskap, Trond ;)

Det var faktisk gøy å være utpå med venner og mange kjente båter. AIS-en var til stor glede!!! Vi beklager at vi kan se deres fart og ikke dere vår; hehe!! Alvorlig talt, så viste det seg ut over i rallyet at det hadde vært gøy med sender funksjonen på AIS-en også…menmen ….man kan jo ikke tenke på alt!!

Det var meldt en frisk start med rundt 20 knop og dette ville øke til rundt 30 ved akslerasjonssonen ved flyplassen. Vi ble bedt om å ikke ta lett på den, da det pleide være et par båter hvert år som ødela seil der…Så vi tok det rolig ut fra start med et rev i seilet. Det var vi glade for. Vinden økte fort og lå mellom 20 og 30 knop, med gode dønninger. Vi seilte godt, lå gjevnt på 9 knop og alle var superhappy.  

Heldigvis var vi alle i strålende form, dette er uvant for oss som er blitt vant med sjøsyka. Vi prøvde alle en ny type sjøsykemedisin - Stugerón, som vi var anbefalt og ingen var dårlige!!! Vi var derimot sultne….nista som ble smurt på morgenen var altfor liten og mer mat ble smurt. Det en utfordring i store skvulpebølger. Utfordringen ble komplett da matrosene krevde varm mat: nudler til middag. Renate gikk ned for å lage og brukte den nye steamkokeren hvor lokket festes fast. Det er en fordel at vann og lokk holdes på plass i sjø…men akkurat i det nudlene skulle legges opp i gryta, kommer det en stor bevegelse (skyldes en ekstra stor bølge) og halvparten av vannet  havner bak komfyren, inni vinduskarmen og oppetter vinduet. KJEMPEGØY!! Det kan rett og slett være farlig å lage mat på sjøen. Heldigvis fikk ingen fikk noe varmt vann på seg, vannet rant rette veien….inni vinduet!!

Delphia gjorde nye rekorder og ble observert seilende i 10-11 og 12 knop. Ny rekord er 12,6 i en surf!! ACTION!! Vinden økte til 30 tallet og seilet revet til 2 rev. Vinden ble utpå kvelden voldsom og kom oppi 40 knop. Jon måtte etter hvert håndstyre båten, da det ble for mye for Frank, autopiloten vår. På toppen av bølgene kom roret ut av vannet og det ble umulig å styre båten i et par sekunder…det kjente vi godt alle sammen og det var svært ubehagelig!! Vi var da alle enige om at det var nok fart og vær, og håpte på roligere vær. Det blir fort slitsomt i lengden….Vi kjenner nok ekstra på slitasjen med hardt vær da vi er kun er to voksne til å håndtere båt, sove og ta oss av 4 barn. Da vi voksne må bytte på vaktene går det i båthåndtering (og barn) og soving i hardt vær. Utmattelse er svært farlig, så vi er nøye med å passe på å få nok hvile.

Roligere vær fikk vi heldigvis rimelig kjapt og plutselig var vi i ”vindstilla” som vi måtte passe oss for i le av øya?? Vi hadde 6-12 knops vind- og kan ikke nekte for at det var ufattelig deilig…selv om vi måtte bruke jerngenoaen(motoren) litt….Utrolig hvor fort sjøen kan endre seg!!

Nydelige syn underveis…koselig med andre seilbåter utpå sjøen!!

1 døgn gjorde vi 155 nautiske mil i luftlinje. Det ble litt sikk-sakk seiling de neste døgnene. Vi seiler med begge seilene til en side og kan da ikke ha vinden inn fra mer enn ca 130  grader, bakfra i hvert fall når det er mye bølger. Seilene slår så himla da…Vindene blåste rett mot Cape Verde og vi prøvde å manøvrere best mulig på den vinden vi hadde.

2 døgn gjorde vi 110 nm. Det var svært lite vind og rolig vær men med litt bølger, så det ble litt motor på oss gjennom natten og Jon fikk endelig sovet skikkelig noen timer. Vi gidder ikke seile i 3-4 knops vind med seilene slåenede  og smelle i vinden. Skal vi tenke på rallyet og konkurransen, så bør vi bare seile (vi får minus for og blir trukket for motortimer). Men som sakt skal vi kose oss på tur og ikke tenke på resultatene…selv om det jo er helt umulig med så mange konkurransemennesker om bord. Jonas er for øvrig helt overbevist om at vi kommer til å tape(noe han hater), da vi ikke er de store seil ekspertene…så vi håper jo litt på å motbevise det!! Selv om han nok har rett J

Hver dag klokka ett har vi gjette konkurranse på hvor langt vi har seilt det siste døgnet. Renate har så langt vunnet begge dagene. Til barnas store fortvilelse, så nå ønsker de ikke de voksnes deltakelse i konkurransen….alle har sååå lyst på premien som er engelsk toffékaramellJ

Tirsdag morgen var første dag alene på sjøen, uten andre båter i nærheten. Hm…hva skjer?? Kjører vi feil? Er vi bakerst. Vi får ikke inn værmelding eller rapporter på satellitt telefonen og vet dermed ingenting….

Vi hadde hørt at du ikke så andre båter etter første døgn, siden sjøen er så stor og sikten så begrenset. Så det at vi hadde sett båter i 2 døgn var vel mer en vi kunne regnet med….likevel…rar følelse. Vi skal jo alle samme sted.

Utpå formiddagen hører vi sssssss-lyden…..Den kommer fra fiskesnøret og melder om FISK!!! Oisann…Action i båten; Sveiv inn på snøret, frem med kleppen, inn med forseilet og ned med badeplattformen. Fisken var ikke så stor, så hovedseilet hadde vi bare oppe hele veien.

Vi ser noe blått i sjøen, er det bare noe plastikk på kroken??

Neida, det var en nydelig DORADO!

Det ble en nydelig middag, fisk marinert i hvitløk og sitron. Gjengen om bord er klar for mer fisk!! Kanelboller ble bakt  til kvelds, så menyen om bord er det ikke noe å si på!!

3 døgn gjorde vi 120 nautisk mil(luftlinje). De var fortsatt lite vind (5-10 knop), men mindre bølger så vi seilte hele veien og gjorde gode 5 knop i timen.

Onsdag morgen var det action på VHF-en. Noen hadde rapportert at de så en rød nødrakett i natt, så en søk og -letingsrapport blir igangsatt med fly. Uff da…..vi håper det bare er noen som har vært litt trøtte på vakt og sett syner…Tenk å få trøbbel utpå her.  Været er heldigvis fint og med masse båter utpå sjøen er det nok av hjelp å få.  Vi var litt bekymret der vi seilte , hvem har tent nødrakett og hvorfor det???

Det var mye frem og tilbake med rapportering av posisjoner og vi oppdaget at vi ikke var alene utpå sjøen. Våre svenske venner i S/Y Shira var rett foran oss, og flere båter på sidene og bak oss. Dette var gode nyheterJ

Vi så flyet i søk og redningsaksjon, og fikk høre på VHF-en at ingen av ARC+ båtene var i trøbbel. Der var jo godt!

Onsdag seilte vi bra og utpå kvelden lå vinden ustabilt mellom 10-20 knop, og vi seilte mellom 7-8 knop. Dette digger vi!! Vi har jo lyst å ha noen dager på Kapp Verde før vi skal videre…

Onsdag kveld er det halvveisfest med sjokoladekake og godis:-)

Gleden er stor, vi er halvveis!!

I denne fara er  vi fremme søndags morgen…..

Torsdag formiddag viste det seg at vi hadde tilbakelagt  145 nautiske mil det 4. Døgnet.

Det kommer ganske mange flyvefisk ombord om natten. Renate ble nesten truffet av en av dem på nattevakt, det var litt ekkelt å plutselig høre flaksing også kjenne fiskelukta….

Hanna holder en av flyvefiskene...

Sara kaster den tilbake der den hører hjemme….

Minibekksprut blir også funnet på dekk...

Det 5 døgnet hadde vi tilbakelagt 125 nautiske mil. Dette går sent….Når vi seiler med begge seilene til en side, kan vi ikke ha vinden rett in bakfra og dermed blir det mye sikk-sakk kjøring. Vi prøver den inninstallerte spinnakerpolen og forsøker å spri seilene..Jippi, det går fortere og med helt rette kursen, men slår noe himla i dønningene. Så seilene får skikkelig beating….

Da Jon ser at det er gått småhull på nyseilet er det rett tilbake til den gode gamle riggen med begge seilene på samme side. Det dumme er jo at vi da må seile i sikk-sakk og dermed må seile mange ekstra nm for å komme frem……

Mye fin natur...

Medvindsseilas er virkelig hærlig. Brisen fra vinden gjør at det ikke blir for varmt i solsteiken. Bølgene kommer stort sett bakfra gjør at det er ganske behagelig i båten og det lekes, bakes, spilles, leses, seiles, soles, tegnes, trenes, skrives, vi spiller kort og slapper av…..Må si det er deilig å endelig ha tid til å slappe av og gjøre (til tider) ingenting…Kjede seg rekker man ikke med fire barn;-)

Kort sakt; vi koser oss på turJ

Sara hos tannlegen!

Kakebaking

Søstrende Svendsen har show...

Jonas trener...

Rollelek er de gode på...

Kidza og Ed koser seg med I-pad...

Sjøinspirert kunst av play-doo...

Rebekka har begynt med briller ombord...

Hanna lager bokstaver

Vi spiller kort...

En av utfordringene med friske barn er all den energien som må ut på en liten båt...

Nydelige Hanna en tidlig morgen

Søte Sara en sen kveld..

Kjekkas på nattevakt...

Sterke Sara tar i når seilet skal rulles ut….

Fredag midt på dagen tikker det inn en melding på satellitt telefonen om at  44.com en av de andre Bavaria seilbåtene har mistet roret sitt. Vi kjenner dem litt, det er en av de få andre familiebåtene De har to barn på 11 og 14  år og uten ekstra mannskap som vi vet om. Uff a mæ…for en uflaks!! Det må jo være skikkelig fælt!!! Våre tanker går til dem…Kan ikke være mye gøy å være utpå her  i vind og bølger uten mulighet til å styre. Båten må da svinge noe voldsomt…hva skjer med dem??

Vi vet at det er et problem med Bavaria seilbåtene og har sjekket vårt godt. Roret vårt ble faktisk ytterligere  forsterket med ekstra skruer i Las Palmas bare dager før avreise. Det ser fortsatt helt stabilt ut. Det er så kjedelig at vi ikke får lastet inn mail og blitt oppdatert,. Vi ser at de sender ut værvarsel og foreløpige resultatlister og annen relevant info. Så nå lurer vi fælt på hvordan det gikk med den røde nødraketten og 44.com. Dette er det SÅ kjipt å gå glipp av…internett tilkobling på satellitt telefonen MÅ fikses på Kapp Verde! Selv om det er en kjip ting å gjøre når man har tre dager på å oppleve Afrika.

Lørdagen ble brukt til å bl.a lese ferdig Heksene av Roald Dahl. Her har vi endelig tid til å ha høytlesing hele familien…

Vi begynt å se slutten på reisen og telte nautiske mil og knop og timer for å finne ut når vi ville komme frem. Vi fant ut at vi ikke rakk det i dagslys, så feiringen av å komme frem ble tatt om kvelden før kidza gikk til sengs…

Vi feirer med norsk sjokolade!! Den var deilig….-takk fam Tveide som hadde den med til oss fra Norge!!

Lørdag kveld 0100 seilte vi over målstreken. Vi klarte det!! Vindene akslererte godt rundt målsonen og den gikk fra 12 til 25 kjapt og akkurat i en jibb…Det ble litt vel spennende når fjellet nærmet seg veeeeldig fort…men når seilet ble sluppet ut rettet båten seg opp. Vi hadde litt grove kart på plotteren og det var ubrukelig, dermed måptte vi navigere kun på I-pad. Det funket fint det og…bortsett fra at den slukner når man ikke tar på den. Ikke gøy når Renate håndstyrer båten inn mot havnen i 25 knops vind med den ene hånda og forsøker å holde hovedseilet stabilt med den andre hånden for Jon som tar ned seilet…..Men det gikk bra det og!! Det er godt med litt action, da føler du at du lever max!! 

Det er alltid spennende når vi skal inn i ny havn og spesielt i mørket, men vi visste at det stod noen gulsjorter (ARC+ medarbeidere) og ventet på oss, de hadde klar plass til oss og hjalp med linene og navigering til plassen vår….

Det var hærlig å komme til land og få fortøyd båten. Den må fortøyes godt, det er svell i marinaen og dermed enda viktigere å få fortøyd slik at det blir behagelig. Så det ble en sen kveld på Jon og Renate, men guri så hærlig å endelig kunne sove sammen. Det var hærlig å høre at vi ikke var sist i havn, det var faktisk 15 båter igjen utpå sjøen og mange kjente hadde nettopp kommet inn så…vi var visstnok ikke så helt elendige;-) 

Det var veldig koselig å treffe igjen alle sammen og få høre hvordan det hadde godt med dem alle sammen. Vi delte historier og seilerfaringer. De aller fleste hadde seilt med spridde seil, så det må vi få til å funke på neste etappe….Flere hadde også opplevd dramatiske ting. Spjelet seil, ubrukelige batterier, ror som ikke funket, doer som ikke funket etc. Så da har vi vært veldig heldige….44.com som hadde ødelagt roret ble visstnok tauet til mindelo av en fiskebåt. Det var godt å høre at de fikk hjelp.

Søndagen ble brukt til å vaske og rydde klart til våre nye crew-medlemmer Are og Christian. Vi fikk dusjet og spiste frokost på cafe-det var hærlig å spise et annet sted enn i båten etter en uke. På ettermiddagen tok vi turen til lekeplass med internettcafe rett ved siden….-supert!!

Barna kan leke mens mor fikser blogg og far forhåpentligvis fikser internett tilkobling til satelitt telefonen i båten….

Jonas fikk endelig spille fotball:-)

Sara og Hanna på lekeplass i afrika.
 Her er det en lekeplass vakt som forteller dem alt de ikke har lov til…det var litt kjedelig og uvant..

Vi koser oss på cafe med frappe og internett….

I kveld er det crew supper med ARC+ gjengen. I morgen skal vi på havldagstur til en strand med grillings…og tirsdag skippers briefing på dgen før det er avskjedsfest på kvelden…. Dette kommer til å bli noen hærlige dager her på Kapp Verde!! De kommer til å gå så altfor fort og snart er det utpå igjen….Vi må bare kose oss MAX mens vi er:-)