Culebra

Seilasen fra Tortula til Culebra var bare nydelig! Det var lenge siden sjøen og vinden hadde vært behagelig og vi nøt turen. Vi kom frem mens det enda var dagslys, og vi var litt spente på hvordan denne innsjekkingen inn i USAs teritorrium ville gå!

Vi ringte til immigration med en gang vi hadde lagt ankeret ut. Dette ble en 15 minutters telefonsamtale hvor vi måtte oppgi all informasjon. Vi ble deretter bedd om å komme opp på flyplassen neste morgen for å fikse resten av papirene med imigration. Det var ikke så viktig at alle dro opp, det ville nok holde med bare skipperen men vi burde ringe opp til imigration neste morgen for å dobbeltsjekke.

Neste morgen ringte vi opp og Jon kunne bare komme alene med alle papirene. Så da  satte vi  i gang med skole på Delphia….Etter en halvtime kom Jon tilbake litt sint og svært irritert…alle måtte bli med opp på flyplassen! Rebekkas pass manglet stempel inn i USA og hadde dermed ikke gyldig visum!!! Hun kunne derfor ikke komme inn i landet…..og det var store bøter for dem som kom uten alle papirene på plass! De forlangte kopi av ESTA papirene våre (tipstips!), men det er jo ikke like enkelt å ordne når man bor på en båt (og står strengt tatt bare som en anbefaling)..

Uff da!! Vi hadde hørt de kunne være strenge, men dette var da måte på! Vi hadde jo virkelig gjordt alt som vi skulle! Så vi ble enige om å sende barna foran oss med store smil og Renate skulle godsnakke med mannen:-) Det nytter ikke å bli sint på grensepolitiet….På vei opp til flyplassen møtte vi på en dansk famileARC båt, Circus Penna og en australsk familiebåt som hadde gjordt det på sammen måte som oss. Det hadde godt fint for dem, så vi regnet med det ville ordne seg for oss også, men vi var litt nervøse når vi gikk inn på customs kontoret.

Politimannen var stille de første 3 minuttene, mens han omorganiserte på papirene, vi var også musestille… man kunne virkelig høre en knappenål som falt… Hva skjer?

Så gjorde han noe rart, han tok frem et norsk politiskilt fra en norsk politiuniform. Han la det frem på bordet og sa noe tullball om hva som skjer med dem som ikke følger reglene…Hmmmm, norsk politiskilt….Det var jo spesielt…Det viste seg at dette var noe han hadde fått nylig og han var ikke så lite kry. Derpå spurte vi om ikke det tilfeldigvis var våre gode venner Trond og Karoline som var innom her?? Jo! Han lyste opp, det var det!! De var såååå fine folk, de hadde blitt gode venner og han var til og med invitert på besøk til NorgeJ Dermed var isen brutt og han ble hyggeligere og hyggeligere. Han fortalt om Puerto Rico og Culebra mens Jon fylt ut alt av papirer. Alt ordnet seg og han stemplet inn Rebekkas pass med det amerikanske stempelet. Vel, barna fikk stemple passet sitt selvJ Det var stas!!

Så PHU!! Nå kan vi reise rundt i det amerikanske territorie i opptil 3 måneder, og Delphia har seiletillatelse for et år.

Nå kunne vi utforske Culebra:-)

Vi hadde avtalt med seilbåten Mathilda å treffe de på stranda. De hadde sin eneste dag på Culebra og sin siste dag smmen med oss, så da gjaldt det å få max ut av den.

Det var ikke så langt til stranda på kartet, og vi begynte å gå….men det var midt på dagen og ganske så varmt…og vi gikk og gikk…

Det er godt de setter frem noen "hvilestoler" langs veien….

Flyplassen var like ved veien og flyene sneiet nesten hodet vårt på sin landing.

Så stoppet det en bil. ”Vil dere sitte på?” ”Ja, takk!”. Dette var hyggelige innfødte som laget plass til oss bak på lasteplanet. De mente vi var gale som planla å gå, hvorpå vi forklarte at vi var norske  og glad i å gå. Det viste seg at de hadde vært i Norge på cruise!! Vi var glad for å slippe å gå hele veien ut til Flamenco beach, for det var mye lengre en kartet viste….

Hanna og Emely på Flamenco beach.

Er ikke så ofte vi får leke med en skikkelig tanks….

Flamenco beach skal være en av de fineste i hele verden, og den var fin!

Den har vært øvingsområde for det amerikanske militæret opptil ganske nylig og har dermed blitt bevart. De er redd det kan være eksplosiver i grunnen under og tørr derfor ikke utvikle stedet med hotell etc. Dermed er det campingplass her i stedet! Det er ikke ofte teltene får de fineste plassene:-)

Hele øyen og område rundt var militært og det har dermed ikke blitt like kjent som de andre jomfruøyene. Det er vi glade for. Det er en annen type folk, båter og seilere her…Her er det en del turister i løpet av dagen, men mest langturreisende!!

Det bare liveonboards og ingen charterbåter,  dermed er vi mer i vårt rette element!

Vi merket med en gang at vi var i et nytt land. Puerto Ricoerne er et stolt folkeslag og de bryr seg om sine omgivelser. De pynter både seg selv og omgivelsene rundt seg. De steller hagene, maler husene og pynter opp de fraflyttede og nedslitte bygningene… Prisene er lavere enn i resten av Karibien og vi fikk vasket tøy til turens billigste pris, ca 10 kr pr vask:-)
Matbutikken her ligger i et "skur" og vi var spent på hvor mye mat de kunne ha her….Men der ble vi positivt overrassket og det viste seg å åpenbare seg rom etter rom innover. De hadde til og med kjøttdisk med ferskt kjøtt:-) Så her fikk vi tak i alt vi kunne ønske! Prisene er også bedre enn på de andre øyene:-)
Nattivet her er begrenset til Dingy Dock, en superkoselig cafe. Her henger seilere og kinesiske turister, samt noen svære fisker!! Så ikke fall i vannet her;-)

Hanna og Jonas koser seg med wrap!!

Menneskene her er veldig hyggelige.
Hanna fikk seg en ny vennine en dag på lekeplass/basketballbanen...

Vi tok turen til Tamarindo Beach. Her skulle det være bra snorkling, men ingen så noenting spesielt.  Jon og jentene tok turen tilbake noen dager senere med en buggi og da så de en stingray og masse fine skjell, krabber, kreps osv…

Det har vært noen sosiale dager, Først måtte vi si farvel til Mathilda, deretter møtte vi Circus Penna og våre australske venner; Dango og Quinn, Ruth og Karl som vi møtte i Roma. Vi har fulgt med på hverandre gjennom hele turen og virkelig prøvd hardt å få til å møtes igjen, uten å få det til. Så vi var helt overlykkelig over å bumpe på hverandre på ankerplassen her på Culebra!

Vi var på frokostbesøk som varte hele dagen….vi badet, tegnet, kjaset. Barna fikk prøvd seg på skirfing…Det er en australsk vanlig aktivitet hvor man blir dradd bak en båt mens man står på et surftebrett.. Kidza var kjempeflinke og klarte etter hvert å stå oppå surftebrettet bak jolla. De hadde det kjempegøy!!!

Culebras sjømann venter ved inngangen til kanalen...

Hanna og Karl tegner...

Jonas STÅR opppå surftebrettet!!

Sara på vei opp….

Dagen etter var det enda grundigere utforsking av Culebra. Vi leide oss buggi og kjørte omtrent alle veiene på øyen. Det ble badepause på Brava beach, surftebeachen på øyen. Her var det gøy å leke i bølgene og kokosnøttene smakte fortreffelig!!!

Jon er den store kokosnøttsankeren!!

Her hugges og hakkes det hull i nøttene...

Nam, nydelig!!

Brava beach.

Gøy å lage hytte!!!

Fornøyde:-) VI har den kjappeste bilen! JUHU!!!

Lunsjen ble inntatt på Zoni beach helt på østkysten av øyen, midt i vinden!! Herfra var det fin utsikt over til en liten idyllisk øy; Culebrita. Hit vil vi gjerne dra med seilbåten. Vi må bare vente til vinden roer seg ned.

Tilslutt fikk vi oss en tur til Flamenco beach igjen…det aller gøyeste her var å frese rundt i buggien på parkeringsplassen!

Rundt og rundt gikk det og barna fikk prøve…Kjempegøy!!

Våre australske venner i sin freshe gule bil.

Det ble flere omganger medsmykkelaging av skjell og glassstein som vi fant på stranden. Vi har hatt sene kvelder med sundowner, middagsbesøk og overnattingsbesøk:-) Vi har rett og slett storkost oss her på Culebra!!

Vi jobber med å planlegge siste del av turen. Vi leser og gjør research på seiling på Cuba. Vi prøver også å få bestilt plass til Delphia på en lastbåt  fra USA, slik at vi kan få sett mer av karibien og USA.
Det tok sin tid, men da tilbudet fra SevenStar kom var det nesten dobbelt så dyrt å sende båt fra fra USA som fra St. Tomas. Det var også altfor tidlig for oss med slutten av april, så da blir det shipping fra St. Tomas!!!
Det betyr at vi må droppe Cuba og Bahamas, og det er litt trist siden vi hadde gledet oss, planlagt og forberedt oss litt på det. Så nå får vi 5 uker i dette området som vi er i, det hørtes lenge ut men vi var også litt slitne av nye plasser hele tiden, så nå får vi reise litt langsommere. Barna sa at når de endelig var blitt kjent på et sted, så var det kjipt å dra videre…og det er jo noe i det!  Puerto Rico har overrasket positivt. I løpet av vår research over seiling i dette landet har vi hørt mye forskjellig…alt fra at det er kjempefarlig og flyter over av narkotika, til et gjemt paradis for seilere. Foreløpig virker det som den siste observasjonen stemmer best. Det finnes visstnok ”klubber” av seilere som lover å ikke fortelle andre om stedet fordi det er så fint her!! De vil ikke spre ryktet slik at plassen blir overfylt….
Her er det virkelig helt fantastisk:-) Det er mange små øyer nær hverandre med gratis mooringer, krystallklart vann, skilpadder og nydelige strender hvor vi bare er 2-3 båter. Så dette er helt klart en av de fineste plassene vi har seilt:-)

Båten går på lastebåten i slutten av april, med foreløpig dato den 22.04. Den skal ankomme Southhampton ca den 11. Mai og vi har da nesten tre uker å fylle…Det blir ikke vanskelig!!! Vi flyr til USA, mulig vi tar oss en bil tur her før vi sjekker ut hva New York har å by på…deretter blir det London til båten kommerJ

Vi har nå mye planlegge, bestille og  finne ut avJ